Artikkel
Kriserammede foretak utestenges fra SkatteFUNN-ordningen – hva nå?
Tidligere i år oppdaterte Skattedirektoratet sin årlige versjon av SkatteABC med en kommentar om at selskaper som er kriserammet skal være ekskludert fra å dra nytte av SkatteFUNN. Det ble da kjent at opptil 600 selskaper hvert år siden 2014 kan ha mottatt såkalt ulovlig statsstøtte gjennom SkatteFUNN-ordningen, i det de kan ha vært ansett for å være kriserammet da de mottok SkatteFUNN-midler. Kommentaren til Skattedirektoratet resulterte i en rekke uavklarte spørsmål. Finansdepartementet kom imidlertid nylig med viktige avklaringer.
Generelt om SkatteFUNN-ordningen
SkatteFUNN er en incentivordning som ble vedtatt i 2002, for å motivere næringslivet til å øke sine investeringer i forskning og utvikling. Enhver som driver skattepliktig virksomhet i Norge kan søke til Forskningsrådet om godkjennelse av sitt SkatteFUNN-prosjekt. Selskap som søker SkatteFUNN behøver ikke å være i skatteposisjon for å motta støtte.
Selskaper med godkjente SkatteFUNN-prosjekter kan kreve et fradrag i betalbar skatt på henholdsvis 18 % av sine forsknings- og utviklingskostnader. Små og mellomstore bedrifter («SMB») kan kreve et skattefradrag på 20 %. Et selskap kvalifiserer som SMB dersom selskapet har under 250 ansatte og en årlig omsetning på under 50 millioner euro, eller en årlig balansesum på under 43 millioner euro.
Kriserammede foretak kan ikke motta SkatteFUNN-støtte
Som utgangspunkt er det forbudt for en EØS-stat å yte statsstøtte, med mindre statsstøtteordningen er meldt inn til ESA. SkatteFUNN-ordningen er antatt å være statsstøtte og er blitt meldt inn til ESA.
For at midler mottatt gjennom SkatteFUNN-ordningen ikke skal anses for å være ulovlig statsstøtte må utdeling av SkatteFUNN-midler skje i tråd med EUs gruppeunntaksforordning. Gruppeunntaksforordningen forbyr stater å innvilge statsstøtte til «foretak i vanskeligheter», også kalt kriserammede foretak.
Hvorvidt et foretak er kriserammet, beror blant annet på om selskapet har tapt mer enn halvparten av dets tegnede aksjekapital. Finansdepartementet legger til grunn at tidspunktet for vurderingen skal være på det tidspunkt Forskningsrådet godkjente søknaden. Grunnlaget for vurderingen er balansen i siste avlagte regnskap. Balanseoppstilling fra kvartalsregnskap eller annen mellombalanse med en nyere balansedato men før Forskningsrådets godkjennelse kan tjene som vurderingsgrunnlag.
Unntak for små og mellomstore bedrifter
Dersom et selskap kvalifiserer til å bli ansett som SMB, og selskapet er yngre enn tre år, vil selskapet likevel kunne motta SkatteFUNN selv om det skulle bli ansett for å være kriserammet.
Uavklarte forhold – hva nå?
Finansdepartementet har ikke klargjort hvorvidt vurderingen av hvorvidt et selskap har tapt mer enn halvparten selskapets tegnede aksjekapital skal vurderes basert på reelle tegnede verdier eller bokførte tegnede verdier. Avhengig av hvilke verdier som skal legges til grunn vil dette kunne få stor innvirkning på hvorvidt et selskap skal anses for å være kriserammet.
I Statsbudsjettet for 2020, er det foreslått å endre SkatteFUNN-regelverket, herunder slik at det blir én felles fradragsprosent på 19 % for både SMBer og større bedrifter. Det er ikke avklart hvorvidt en slik endring vil medføre at ordningen ikke lenger kan anses for å utgjøre statsstøtte.
Finansdepartementet har ikke presisert i hvilken grad selskaper som historisk har vært kriserammet og mottatt SkatteFUNN-støtte vil kunne motta krav om tilbakebetaling.
Skulle din bedrift ha mottatt SkatteFUNN i løpet av de siste ti årene, og du er usikker på om selskapet kan bli ansett for å være eller ha vært kriserammet i perioden, anbefaler vi å ta kontakt for å gjøre en vurdering. Øvrig konserntilknytning, størrelse på SkatteFUNN beløpet og bruk av øvrige tilskuddsordninger kan virke inn på vurderingen av hvorvidt selskapet kan anses for å være kriserammet.
