Norske regler bør ta høyde for utenlandsk pensjonsoppsparing

Har man tilknytning til flere land, for eksempel at man er skattemessig bosatt i Norge, men har pensjonsordning fra tidligere arbeidsforhold i USA, kan det oppstå dobbeltbeskatning. Dobbeltbeskatning kan oppstå dels fordi man klassifiserer ordningen ulikt, og dermed skattlegger ordningen på ulike tidspunkt. Hvorvidt man kan unngå dobbeltbeskatning og metoden for å avhjelpe dobbeltbeskatning kompliseres for eksempel ved at tidspunktet for beskatning i ulike land er forskjellige.

Norsk skatterett om utenlands pensjonsordning

Problemstilling rundt klassifisering av utenlandske pensjonsordninger i forhold til norsk skatterett er hovedsakelig knyttet til særegne vilkår som må være oppfylt for at ordningen skal anses som pensjonsoppsparing etter norske regler. Privat oppsparing til pensjon gjennom egne bidrag eller arbeidsgiver finansierte ordninger er i utgangspunktet samfunnsmessig ønskelig, og er årsaken til at det er innført skattefavoriserte regler i Norge der skattlegging av avkastning på oppsparte midler følger utsatt-skatt modellen, premien er fradragsberettiget og oppsparingen er ikke gjenstand for formueskatt. Det stilles et krav til uttak fra ordning som må være regelmessig og i en viss periode etter at pensjonsalder er oppnådd. Strengere uttaksregler fører til at oppsparingsformål som er «pensjon» er ivaretatt. Det vil si at ved klassifisering av norske ordninger legges det stor vekt på formålet til oppsparing og fremtidig disponering av oppsparte midler. Norske ordninger for oppsparing til pensjon er utformet og regulert basert på gjeldende norsk regelverk.

Oppsparing til pensjon i utlandet foregår under lovgivning i det landet der oppsparingen ligger. Andre land har egne regler for pensjonsoppsparing som kan også forutsette en skattegunstig beskatning etter det landets intern lovgivning. Sagt på en annen måte, skattereglene i det landet pensjonsordningen er etablert er ofte tilpasset det pensjonsspareformål som reglene vil oppnå. I noen land er en oppsparing til pensjon ikke bare anbefalt, men gjerne påkrevd av myndigheter. Når en flytter til Norge, kommer man i en posisjon der oppsparte pensjonsmidler i utlandet blir vurdert etter norsk skattelov, og ofte klassifisert bort fra det som kalles pensjonssparing i Norge fordi et eller annet vilkår ikke er oppfylt. Ved en klassifisering legger skattekontoret ofte vekt på den praktiske delen av arrangementet (uttak, bindetid, osv.), mens hovedformålet og intensjon for oppsparing etter vår oppfatning tillegges mindre betydning av skattemyndighetene. Oppsparte pensjonsmidler i andre land anses ofte for ordinære investeringer eller spareprodukter der hvert underliggende finansielt produkt vurderes for skatteformål i Norge på en separat basis.

For eksempel viser et vedtak fra Skatteklagenemnda i Norge at uttak fra en amerikansk «Individual Retirement Account», som ofte springer ut av en amerikansk «401k ordning» (pensjon i arbeidsforhold), ikke regnes som pensjon. Skatteklagenemnda har i vedtak lagt til grunn at den årlige avkastningen i ordningen er skattepliktig etter norske regler, ikke det «pensjonisten» tar ut av ordningen til sitt underhold i løpet av ordningen. Den løpende skatteplikt av avkastning i Norge ble forklart med at innestående på IRA konto var å anse som direkte eierskap i aksjer. Etter amerikanske skatteregler skattlegges avkastning på tidspunktet for uttaket fra konto.

Store utfordringer for eier av utenlandske pensjonsordninger

Det skaper store problemer for skattleggingen og likviditetsmessig ubalanse for pensjonisten som kanskje må betale skatt i utlandet da midlene tas ut, men opplever løpende beskatning av avkastningen i Norge uavhengig av uttak. Det vil si at skatten fastsettes på forskjellige tidspunkter (ulike inntektsår) i Norge og utlandet og med ulike beløp, noe som kan medføre reell dobbeltbeskatning, og føre til en uforventet høy skatt betalt på midler som er satt av til pensjonsalderen. Skattekontoret hevder i slike saker at det dreier seg om en økonomisk dobbeltbeskatning som ikke er regulert verken i norsk skattelov eller skatteavtaler.

Vedkommende, eier av den utenlandske pensjonsordning, vil da også oppleve formuesbeskatning av ordningen. Den særnorske formueskatten komme ofte overraskende på utlendinger som kommer til Norge for å arbeide her. At man da i tillegg skal betale formueskatt av midler som egentlig er satt av til pensjon kommer som en tilleggsoverraskelse.

Problemstilling er aktuell for flere

Individuell oppsparing til pensjon i dag er en viktig kilde av pensjonsinntekter, og denne rolle forventes å øke i takt med pensjonsreformene som for tiden utføres i mange land der offentlig tilbud om pensjon blir stadig svekket. Tilskudd i individuelle pensjonsordninger har også blitt svært populær blant internasjonale selskaper med ansatte som arbeider på tvers av jordkloden, noe som forsikrer arbeidstakere mot eventuelt tap av tjenestepensjonsopptjening ved bytte av arbeidslokasjon. Problemstillinger som vi har nevnt er aktuelle ikke kun for utlendinger som bosetter seg i Norge, men også for nordmann med pensjonsoppsparing i utlandet foretatt enten privat eller gjennom en ordning fra utenlandsk arbeidsgiver.

Det er klart at pensjonsordninger skal vurderes etter norsk skattelovgivning når de er eid av en som har skattemessig bosted i Norge. Imidlertid er det uheldig når stadig flere opplever at pensjonsoppsparingen blir oppspist av inntektsskatt både i Norge og utlandet, samt at den anses som gjenstand for norsk formueskatt.

Skattereglene er ikke harmonisert fra land til land. Økt internasjonal mobilitet, sammenholdt med økt kontroll fra skattemyndighetenes side tilsier at problemstillingene rundt klassifisering av utenlandske pensjonsordninger vil øke i årene fremover. Arbeidsgivere som sender arbeidstakere på internasjonale arbeidsopphold, bør vurdere hvilke skattemessige konsekvenser den valgte pensjonsordning kan medføre.