Arbeidsgivere som har hatt arbeidstakere på hjemmekontor i annet land som fyller vilkårene for bruk av rammeavtalen, kan frem til 30. juni 2024 søke om bekreftelse på norsk trygd og A1 helt tilbake til 1. juli 2023, som er tidspunktet da rammeavtalen trådte i kraft for Norge. Fra 1. juli 2024 kan det bare søkes om bekreftelse på norsk trygd og A1 for tre måneder tilbake i tid.
Rammeavtalen gjør det mulig for ansatte å opprettholde trygdetilhørighet i landet der arbeidsgiveren holder til, så lenge arbeidet fra bostedslandet utgjør mindre enn 50 %. For arbeidsgivere innebærer avtalen at det blir trygdemessig enklere å planlegge og gjennomføre fjernarbeid for ansatte fra hjemmekontor.
Per i dag er rammeavtalen signert av 21 land*, inkludert Norge, og gjelder bare for tilfeller av grensekryssende arbeid hvor både landet arbeidsgiver holder til og arbeidstakers bostedsland har signert.
Rammeavtalen er et alternativ til inngåelse av særskilte unntaksavtaler i hvert enkelttilfelle, og som i betydelig grad forventes å redusere det administrative arbeidet mellom EØS-landenes trygdemyndigheter, og som igjen fører til kortere saksbehandlingstid.
Bakgrunn
Bakgrunnen for rammeavtalen er at en arbeidstaker som er omfattet av EØS-avtalens regler om trygd kun skal ha sine trygderettigheter i ett land til enhver tid. De ordinære reglene om trygdetilknytning ved utsending og arbeid i flere land dekker i utgangspunktet ikke situasjoner der den ansatte har personlig behov for eller ønsker å utføre deler av sitt arbeid fra hjemmet i bostedslandet, og som derfor har krevet tilpasning i arbeidsmengde for å oppnå en særskilt trygdetilknytning
Forut for rammeavtalen måtte eksempelvis arbeidstaker bosatt i Sverige og ansatt hos norsk arbeidsgiver utføre mindre enn 25 % av sitt fysiske arbeid i Sverige for å opprettholde norsk trygdetilknytning. Siden både Norge og Sverige nå har signert avtalen, vil arbeidstakeren beholde sin norske trygdetilknytning så lenge mindre enn 50 % av arbeidet blir utført i Sverige.
Vilkår for bruk av rammeavtalen
Det knytter seg noen videre vilkår til bruk av rammeavtalen, som for eksempel at arbeidet i bostedslandet skjer via en digital tilkobling (IT-link) til selskapets infrastruktur. Tilfeller der den ansatte benytter seg av selskapets lokaler i bostedslandet, eller på annen måte representerer arbeidsgiver i bostedslandet eller et annet land, dekkes ikke av avtalen. Den ansatte kan videre ikke ha andre arbeidsforhold eller næringsvirksomhet, verken i bostedslandet eller i andre EØS-land. For eksempel vil «hjemmekontor» fra feriehus i Spania ikke omfattes av rammeavtalen så lenge arbeidstaker ikke er bosatt der.
Bekreftelse av trygdetilhørighet tilbake i tid
Frem til 1. juli 2024 vil arbeidstakere kunne vise til rammeavtalen og få bekreftet trygdetilhørighet i landet der arbeidsgiveren holder til tilbake til 1. juli 2023, eventuelt ikrafttredelsesdatoen i det aktuelle landet. Fra 1. juli 2024 setter avtalen tidsbegrensninger for hvor langt tilbake i tid arbeidstakeren kan vise til rammeavtalen. Fra denne datoen vil trygdemyndighetene kun bekrefte trygdetilhørighet i landet der arbeidsgiveren holder til inntil tre måneder tilbake i tid.
Arbeidsgivere som har hatt ansatte på delvis hjemmekontor fra 1. juli 2023 har nå mulighet til å søke om bekreftelse på norsk trygdetilhørighet fra rammeavtalens ikrafttredelsestidspunkt.
For arbeidsgivere som planlegger å tilby ansatte hjemmekontor utenfor Norge anbefaler vi at behovet identifiseres og søknader sendes inn slik at alle involverte parter sikres nødvendig forutsigbarhet for forpliktelser og rettigheter. Arbeidsgivere anbefales også å ha en oppdatert og tydelig oversikt over ansatte som til enhver tid arbeider for selskapet utenfor Norge, enten på hjemmekontor eller som utstasjonerte, sammen med relevant dokumentasjon (A1/CoC eller vedtak om frivillig medlemskap). Vi bistår med strukturering av grensekryssende arbeid og nødvendige søknader.
Selv om rammeavtalen bidrar til forutsigbarhet for den trygdemessige siden av saken vil det i tillegg til håndtering av den ansattes trygdesituasjon også være nødvendig for arbeidsgiver å oppfylle øvrige arbeidsgiverforpliktelser i arbeidslandet, slik som eksempelvis arbeidsrettslige minimumsvilkår, lønnsrapporteringsplikt, skattetrekksplikt og virksomhetsbeskatning.
* Belgia, Finland, Frankrike, Italia (fra 1. januar 2024), Kroatia, Liechtenstein, Litauen (fra 1. mai 2024), Luxemburg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia (fra 1. september 2023), Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike
Vi hører gjerne fra deg
Beate Herneblad
Beate representerer ekspertkunnskap i et voksende internasjonalt arbeidsmarked der det er behov for sømløs håndtering av rettigheter og forpliktelser i grenseoverskridende aktivitet, uavhengig av fagområde. Beates spesialkompetanse på nasjonal og internasjonal trygd, pensjon og internasjonal arbeidsrett er et viktig supplement til den generelle nasjonale arbeidsretten, noe som gir Deloittes klienter et komplett spekter av tjenester fra en og samme rådgiver.
Marte Alexandra Okkelmo
Marte er manager i Deloitte Advokatfirma med spesialisering innen internasjonal trygderett. Hun bistår våre norske og internasjonale klienter innen juridiske forhold knyttet til inn- og utstasjonering. I tillegg har Marte god kunnskap om regelverket rundt avtalefestet pensjon og offentlig tjenestepensjon. Hun har en master i EU-rett (LLM) fra University College London.
Lotte Brevik Svalund
Lotte er manager ved Global Employer Services i Deloitte Advokatfirma med spesialområde internasjonal trygderett. Hun bistår norske og internasjonale klienter i problemstillinger knyttet til global mobilitet herunder avklaring av trygdetilhørighet, offentlig og privat pensjon samt helserettigheter.