Guide: Dette må du vite om CSRD

Oppdatert: 5. april 2024

Publisert: 27. september 2023

Det nye EU-direktivet som er på trappene (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) stiller høyere krav til rapportering av bærekraftsinformasjon enn dagens regelverk. Det nye direktivet vil også kreve at bærekraftsrapporteringen skjer i tråd med en ny, europeisk standard.

Generelt er målet med CSRD å heve lista for bærekraftsrapportering, og sikre større åpenhet, sammenlignbarhet og pålitelighet i rapporteringen. Ved å innføre nye krav, skal direktivet støtte omstillingen til en mer bærekraftig økonomi, og sørge for at ulike interessenter kan fatte informerte beslutninger basert på standardisert bærekraftsinformasjon.

Så hva betyr dette i praksis?

Med dagens regelverk for bærekraftsrapportering (NFRD som er tatt inn i regnskapsloven §3-3c) er det hovedsakelig store børsnoterte selskaper som må rapporterer om bærekraft. Verdipapirlovutvalget anslår at det er om lag 1200 norske foretak som vil omfattes av de nye kravene i CSRD, mens det til sammenligning er rundt 300 foretak som omfattes av dagens rapporteringskrav.

Finansdepartementet forventer å bruke samme tidslinje for gjennomføring som i EU, noe som betyr at også norske børsnoterte selskaper vil måtte oppfylle kravene i dette rammeverket fra regnskapsåret 2024 (se tabell under).

De viktigste kravene i CSRD

Ved CSRD innføres obligatoriske rapporteringskrav, samt europeiske standarder for bærekraftsrapportering (European Sustainability Reporting Standards, ESRS). Omfanget av rapporteringen er basert på prinsippet om dobbel vesentlighet – en vurdering av hvilken påvirkning selskapets virksomhet har på omgivelsene (vesentlig påvirkning) og hvilken påvirkning ulike bærekraftstemaer har på selskapets økonomiske resultater (finansiell vesentlighet). Hovedformålet med ESRS er å kreve at selskapene rapporterer på konsekvenser, risikofaktorer og muligheter på en relevant og sammenlignbar måte. Se denne artikkelen for mer informasjon om dobbel vesentlighet.
 

Hvordan henger CSRD sammen med andre initiativ og standarder?

Ved CSRD moderniseres og styrkes reglene knyttet til rapportering av informasjon om sosiale- og miljømessige forhold. Direktivet henger tett sammen med andre initiativ som EU-taksonomien og SFDR. Per i dag ligger kravet til taksonomirapportering under regnskapsloven §3-3c, men med innføringen av CSRD vil taksonomikravet ligge under ESRS standarden om klimaendringer (ESRS E1). Taksonomien blir en målemetode inn i miljøstandarden under CSRD.

CSRD bygger på etablerte rammeverk som blant annet Taskforce for Climate-related Financial Disclosure (TCFD) og Global Reporting Initiative (GRI). Det settes også krav i ESRS-standardene om at klimagassutslipp skal måles i henhold til kravene i GHG protokollen og at det skal settes vitenskapsbaserte mål (science based targets).

Avhengig av hvor du er i prosessen med bærekraftsrapportering i dag kan det være at du allerede har mange av de elementene du trenger for å rapportere i henhold til de nye kravene. Det er nå på tide å sette dem sammen.

Disse spørsmålene kan du stille deg når du skal komme i gang

• Avklar hvilke tema som skal rapporteres på ved å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse Husk å vurdere hele verdikjeden og alle relevante interessenter. En gapanalyse kan gi en beskrivelse av situasjonen
• Hva har dere på plass av rapportering og prosesser?
• Hvordan er ESG-forhold integrert i virksomhetsstyringen og internkontroll?
• Hvilke tiltak må dere iverksette?

Til slutt er det smart å alltid ha det store bildet i tankene når man skal grave seg ned i detaljene. Selv om hovedmålet er å gi bedre og mer åpen informasjon om bærekraft til investorer og andre interessegrupper, er dette også et arbeid som er i selskapets interesse. Hvis det gjøres riktig, kan det gi verdifull innsikt som kan danne grunnlag for selskapets strategi, vekst og robusthet i møte med noen av det 21. århundres største utfordringer.