Bærekraftsrapportering i Norges 50 største virksomheter

Publisert: 25. juni 2024

Deloitte har for sjuende år på rad gjennomgått års- og bærekraftsrapporter for Norges største virksomheter. Undersøkelsen viser en tydelig forbedring av bærekraftsrapporteringen, noe som er en refleksjon av at selskapene bruker mer ressurser på å utvikle og forbedre bærekraftsrapporteringen.
Et viktig premiss for å kunne møte de nye kravene til bærekraft, og for å kunne rapportere på virksomhetens bærekraftsarbeid på en god måte er at bærekraftsansvaret forankres hos styret og ledelsen. Vi ser at flere selskaper enn tidligere skriver at de har plassert det overordnede ansvaret for bærekraft hos styret.

De nye reglene som vil bli gjeldende innebærer at det innføres krav om at bærekraftsrapporteringen skal være tydelig identifiserbar og presenteres i en egen del av årsberetningen.
Slik reglene for redegjørelse om samfunnsansvar er per i dag har det vært adgang til å offentliggjøre bærekraftsrapporteringen i en egen rapport utenfor årsberetningen. Dette vil ikke være mulig fremover. Det vil bli en tettere sammenkobling mellom rapportering på bærekraft og finansiell rapportering, samtidig som styret får tilsvarende ansvar for bærekraftsrapportering som for årsregnskapet og
årsberetningen for øvrig.

For mange av virksomhetene i vårt utvalg var 2023 det siste rapporteringsåret før ESRS inntreffer, og mange har valgt å bruke 2023 til å forberede seg på de nye kravene. Dette vises blant annet i rapportenes struktur, hvor vi ser at flere har valgt å følge strukturen som defineres av de nye bærekraftststandardene (ESRS). Halvparten av selskapene i vårt utvalg rapporterte først på klima og miljø, deretter sosiale forhold og virksomhetsstyring. Denne strukturen er i tråd med kravene i ESRS. Videre ser vi at omlag 1 av 5 selskaper har valgt å henvise til flere av rapporteringskravene i ESRS i årets rapportering.

Hovedfunnene i årets rapport er:

Forankring av bærekraftsansvaret

Forankring av bærekraftsansvaret hos styret og ledelsen er et viktig premiss for å kunne møte de nye kravene til bærekraft. Vi ser i vår gjennomgang at flere selskaper enn tidligere skriver at de har plassert det overordnede ansvaret for bærekraft hos styret. For at styret skal kunne ta dette ansvaret er det imidlertid viktig at de har tilstrekkelig og riktig kompetanse. Dette er også et av de kommende punktene det skal rapporteres på fremover. I vår undersøkelse ser vi at kun i overkant av en femtedel rapporterer om ledelsens og styrets kompetanse. Videre ser vi at kun ni av rapportene i vår analyse nevner bærekraft som en del av insentivordningen for ledelsesorganene. Vi forventer at flere inkluderer bærekraft i insentivsystemene fremover når kvaliteten på mål, og ikke minst data og rapportering, øker med innføringen av CSRD.

Den doble vesentlighetsanalysen

Som beskrevet ovenfor vil styret stå som ansvarlig for bærekraftsrapporteringen. I henhold til kravene i ESRS skal innholdet i bærekraftsrapporteringen være basert på utfallet av den doble vesentlighetsanalysen. Dette innebærer at styret bør ha et tydelig eierskap til vesentlighetsanalysen, enten via deltakelse underveis i analysen eller som en del av valideringen mot slutten av prosessen. Når det gjelder gjennomføring av doble vesentlighetsanalyser ser vi, i årets gjennomgang, at det har vært en stor økning sammenlignet med fjoråret. Dette er i tråd med vår forventning, ettersom mange av selskapene skal rapportere etter ESRS allerede for 2024. I tillegg til å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse skal selskapene som er omfattet av CSRD også rapportere på prosessen og metodikken som er benyttet i analysen. Dette ser vi at omtrent halvparten av selskapene som har gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse har gjort. Det er imidlertid få som har inkludert informasjon om fastsettelse av vesentlighetsgrense eller som skiller mellom faktiske og potensielle påvirkninger. På den positive siden har hele 75 % rapportert at interessentdialog har vært en del av den doble vesentlighetsanalysen.

Klimaregnskapet

Å rapportere på klima er vesentlig for de aller fleste selskapene, og er dermed et område der mange av selskapene har rapportert informasjon. De aller fleste har et klimaregnskap der de dokumenterer data knyttet til sine klimagasssutslipp. Fra 2020 ser vi en økning i hvor mange selskaper som har utarbeidet og publisert et klimaregnskap. Samtidig er det lite presisjon rundt hvilken konsolideringstilnærming de har benyttet. Det er vanskelig for brukeren av rapporten å forstå hvilke deler av virksomheten rapporteringen gjelder, og hvor omfattende verdikjede rapporteringen (Scope 3) er. Det er et krav om tydelighet om dette i det nye regelverket. Når det gjelder Scope 3 krever de nye lovkravene at selskapene må rapportere klimagassutslipp for hele sin verdikjede, og vi ser at det er kun en fjerdedel som kan sies å ha en komplett rapportering av Scope 3 per i dag.

Videre er det kun 28 % av selskapene som hevder at vurderingene omkring risiko og mulighetsrom, samt innsatsen med å måle og redusere utslipp, er knyttet til en mer helhetlig omstillingsplan. På bakgrunn av dette, er det rimelig å anta at mange selskaper kommer til å definere sin strategi og publisere en omstillingsplan i løpet av 2024.

EU-taksonomien

Mange av selskapene har som tidligere nevnt valgt å tilnærme seg de nye kravene som følger av CSRD. Når det gjelder EU-taksonomien er denne allerede gjennomført i norsk rett, og var gjeldende for 2023-rapporteringen for 32 av selskapene i vår analyse. Vi har sett nærmere på de 27 virksomhetene i vårt utvalg som er ikke-finansielle virksomheter. Overordnet ser vi at det er stor variasjon i rapporteringen. De fleste, om lag 85 %, fremlegger de obligatoriske malene for KPIene, som er et krav. Samtidig ser vi det er utfordrende å avstemme finansiell informasjon mot finansregnskapet. Vår gjennomgang viser også at det er stor variasjon i rapportert andel eligible og andel aligned turnover og CapEx.