Statlige garantiordninger som følge av COVID-19

Den nye loven om statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter etablerer en statsgaranti på 90 prosent for nye lån i markedet for bedrifter i SMB-segmentet.

Loven om Statens obligasjonsfond gjenoppretter det tidligere Statens obligasjonsfond som et tiltak rettet spesielt mot store selskaper.

Tiltakene omfattet av de to nye lovene vil ha en samlet ramme på 100 milliarder kroner og skal bidra til bedre likviditet i norske bedrifter og dermed trygge arbeidsplasser.

Statlig lånegaranti for lån til små og mellomstore bedrifter

Den nye garantiordningen gjør det mindre risikabelt for finansforetakene å gi lån til utsatte bedrifter i SMB-segmentet, slik at lånene kan gis på tilnærmet normale vilkår for låntakerne. Tiltaket har ikke til hensikt å sikre lønnsomheten i finansforetakene, men til å bidra til at levedyktige bedrifter i norsk næringsliv klarer seg gjennom likviditetskrisen virusutbruddet har påført markedet. Ordningen vil likefullt gagne finansforetakene, da tilførselen av likviditet hjelper lånekunder som ellers kunne gått konkurs og gitt utlånstap for finansforetakene. Ordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye lån på inntil 50 millioner kroner, med en total ramme på 50 milliarder kroner. Ordningen gjelder kun nye lån som blir innvilget etter at lovforslaget har trådt i kraft og frem til 1. juni 2020.

Etterspørselen etter lånene vil bli håndtert i tråd med bankenes alminnelige prosesser for lånesøknader i henhold til følgende kriterier:

1. Søker må være en liten eller mellomstor bedrift, hvilket vil si at bedriften ikke kan ha;
   - flere enn 250 ansatte personer
   - mer enn 50 millioner euro i årlig omsetning
   - en balanse større enn 43 millioner euro
2. Søker må være i en situasjon med akutt likviditetsmangel som et direkte resultat av Covid-19 -pandemien. 
3. Søker måtte "forventes å være lønnsomme under normale markedsforhold", altså dersom utbruddet ikke hadde funnet sted
4. Søker kan ikke ha vært «i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019.
5. Lånet må ikke overstige to ganger bedriftens lønnskostnader, eller 25% av omsetning, i 2019, og kan ikke under noen omstendighet overstige MNOK 50. 
6. Maksimal løpetid for lånet er 3 år.

Dersom vilkårene anses oppfylt skal finansforetakene kunne legge garantien til grunn og innvilge lån uten forutgående søknad til myndighetene, men med påfølgende melding til myndighetene om at de har trukket på garantien. Finansforetaket skal i meldingen godtgjøre at den økonomiske fordelen av garantien i størst mulig grad tilfaller låntaker, i form av redusert lånerente eller garantivederlag, økt låneramme eller lignende.

Da garantiordningen er å anse som statsstøtte må den utformes i tråd med EUs regelverk og godkjennes av EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) før den kan iverksettes. Det forventes at ESA vil kunne behandle og godkjenne ordningen raskt med støtte i EU- kommisjonens midlertidige rammeverk for Covid-19-tiltak av 19. mars 2020.

Rammen på 50 milliarder kroner vil bli fordelt mellom bankene basert på markedsandelen deres i SMB-markedet utenom næringseiendom. Når omtrent halvparten av garantirammen er disponert, vil fordelingen bli vurdert på nytt slik at kvoter ikke blir liggende ubrukt.

Til slutt er det verdt å nevne at ordningen trolig vil ha begrenset effekt dersom tiltakene ikke kan iverksettes raskt. Lovens utforming er i stor grad av overordnet karakter, hvor det er lagt opp til at regelverket detaljeres ut ved forskrift når utfyllende vilkår er vurdert og utferdiget. Det hefter derfor foreløpig usikkerhet knyttet til hvorledes finansforetakene skal kunne implementere sin praksis i henhold til dette regelverket. Det er således viktig at myndighetene utarbeider nødvendig forskriftsregulering raskt for at ordningen skal kunne tjene sitt formål, som er å umiddelbart avhjelpe den akutte likviditetskrisen mange bedrifter i landet befinner seg i for øyeblikket.

Statens obligasjonsfond

I løpet av 2020 forfaller snaut 300 mrd. kroner av utestående obligasjonslån av norske utstedere i det norske markedet. Debitorene er avhengige av et velfungerende obligasjonsmarked for å refinansiere sine lån eller få ny finansiering. Samtidig preges det norske obligasjonsmarkedet for tiden av lav likviditet og høye risikopåslag som følge av Covid-19 -pandemien. Stortinget har derfor vedtatt lov om Statens obligasjonsfond, som gjenoppretter dette tidligere anvendte instituttet, med en ramme på inntil 50 milliarder kroner.

Tiltaket er rettet mot større norske selskaper, uavhengig av bransje, og skal forvaltes av Folketrygdfondet. I praksis skal fondet investere i kredittobligasjonslån på markedsmessige vilkår både i første- og andrehåndsmarkedet, og på den måte stimulere til at andre investorer som ellers ikke ville gått inn i dagens obligasjonsmarked allikevel finner gode investeringsrasjonaler takket være den styrkede likviditeten.

Det er forventet at en betydelig andel av fondets investeringer vil være i obligasjoner med moderat risiko («investment grade»). Med bakgrunn i lovens formål om å tilrettelegge for virksomheter med likviditetsutfordringer, åpnes det imidlertid for at en betydelig andel også kan være i obligasjoner med høyere risiko («high yield»), da mange selskaper vil kunne få en lavere kredittvurdering som følge av virusutbruddet.

Lovforslaget er en rammelov, der departementet gis fullmakt til å fastsette et utfyllende regelverk. Denne lovformen vil gi en høy grad av fleksibilitet, noe som er ansett formålstjenlig for å kunne tilpasse regelverket til skiftende behov i markedet.