Koronaviruset: Arbeidsrettslig Q&A

Publisert 4. mars 2020

Oppdatert 26. mars 2020

Partner i Deloitte Advokatfirma, Thomas Talén uttalte seg 13. mars om arbeidsrettslige problemstillinger knyttet til koronaviruset i Dagbladet. Les hele saken her (+): - Permittert? Dette har du krav på

1. Har en arbeidstaker som har blitt smittet av koronaviruset krav på sykepenger?

Ja, arbeidstakere som har blitt smittet av koronaviruset har krav på sykepenger etter folketrygden. Det samme gjelder for arbeidstakere som må være hjemme fra jobb på grunn av mistanke om at de har blitt smittet av koranviruset. Det er åpnet for og NAV oppfordrer arbeidsgivere til å akseptere egenmelding i arbeidsgiverperioden. Det har blitt vedtatt at legeerklæring kan utstedes uten personlig fremmøte dersom legen mener at dette er forsvarlig. NAV oppfordrer pasienter til å kontakte legen via telefon.

Arbeidstaker må vanligvis legge frem legeerklæring som dokumentasjon for rett til sykepenger. Men på grunn av den spesielle situasjonen, kan regelen om legeerklæring fravikes. NAV vil derfor vurdere hva de trenger som dokumentasjon i hvert enkelt tilfelle for å godta søknaden om sykepenger.

Den nye lovendringen innebærer at arbeidsgiver kun må betale for sykepenger de første 3 kalenderdagene (arbeidsgiverperioden). Dette er en midlertidig ordning som gjelder fra og med 16.03.20.

2. Må arbeidsgivere betale lønn til friske arbeidstakere som er i hjemmekarantene?

Folkehelseinstituttet anbefaler hjemmekarantene i 14 dager for friske personer som har høy risiko for å være smittet av koronaviruset. Arbeidsgiver har i utgangspunktet ikke plikt å betale lønn til arbeidstaker i hjemmekarantene som ikke er sykemeldt og som ikke kan utføre arbeid fra hjemmekontor. Hvis legen anbefaler at arbeidstakeren er hjemme fra jobb på grunn av mistanke om at vedkommende er smittet av koronavirus, kan dette gir grunnlag for sykepenger.

Det må presiseres at arbeidsgivere har en plikt til å undersøke om arbeidet kan tilrettelegges. Dersom arbeidstakeren kan ha hjemmekontor, foreligger det ikke grunnlag for sykepenger.

Vi anbefaler til enhver til å følge råd og anbefalinger fra Folkehelseinstituttet om hvordan håndtere koronaviruset på arbeidsplassen.

3. Kan arbeidsgiver bli fritatt for arbeidsgiverperioden på grunn av koronaviruset?

I utgangspunktet gjaldt de ordinære reglene for arbeidsgiverperioden også for sykemelding som følge av koronaviruset. Det innebar at arbeidsgiver måtte betale de første 16 kalenderdagene i sykemeldingsperioden.

Den 19.03.20 ble det vedtatt at arbeidsgiverperioden skal reduseres fra 16 dager til 3 dager for korona-relatert sykefravær

En arbeidsgiver som betaler ut lønn/sykepenger utover arbeidsgiverperioden på 16 dager (utover 3 dager ved korona-relatert fravær), kan kreve refusjon fra NAV. Ved koronarelatert fravær refunderer NAV fra den fjerde dagen. NAV refunderer ikke lønn over 6 G (ca. 600 000 kr). Det har blitt gitt en utsatt frist fra 3 måneder til 9 måneder for å fremme refusjonskravet etter at lønnen ble utbetalt. Hvis ikke fristen overholdes mister arbeidsgiver retten til refusjon.

NAV arbeider med å implementere den nye refusjonsordningen. NAV oppfordrer derfor arbeidsgivere til at de skal fortsette å forskuttere sykepenger for 16 dager (selv om arbeidsgiverperioden kun er 3 dager) inntil ny beskjed kommer. NAV vil senere refundere fra dag 4.

Da den nye regelen om forkortet arbeidsgiverperiode på 3 dager, først fikk virkning fra og med 16.03.20, får i utgangspunktet ikke arbeidsgivere som har betalt for sykepenger i den ordinære arbeidsgiverperioden på 16 dager før 16.03.20, rett på refusjon etter dag 3.

Da dette er en spesiell situasjon, anbefaler vi alle til enhver tid å følge med på oppdatert informasjon fra NAV vedrørende arbeidsgiverperioden og en eventuell ytterligere mulighet for refusjon av sykepenger i arbeidsgiverperioden.

4. Kan arbeidsgiver pålegge en arbeidstaker hjemmekarantene i de tilfellene det ikke er pålagt av myndighetene?

Det er mange arbeidsgivere som har strengere retningslinjer for hjemmekarantene, enn det som følger av folkehelseinstituttets anbefalinger. Dette kan de ha anledning til selv om arbeidstaker i utgangspunktet både har en rett og en plikt til å arbeide. Arbeidsgivers pålegg av hjemmekarantene må imidlertid være «saklig» begrunnet. Saklighetskravet kan være oppfylt dersom det foreligger forhold ved virksomhetens art, arbeidstakere eller klientell som tilsier strengere retningslinjer for å motvirke smittefare.

For noen virksomheter må det nettopp av hensyn til de ansattes helse og sikkerhet være nødvendig med strengere retningslinjer for hjemmekarantene. Hvis arbeidsgiver pålegger hjemmekarantene for friske ansatte som ikke har krav på sykepenger, er det arbeidsgiver som må dekke lønnsutgiftene i denne perioden. I slike tilfeller har arbeidsgiver en plikt til å tilrettelegge for at arbeidstakeren kan utføre arbeidsoppgaver hjemme ifra.

5. Har en arbeidstaker rett til å være hjemme fra jobb for å unngå å bli smittet?

Arbeidstakeren har i utgangspunktet en plikt til å møte på jobb, men kan eventuelt avtale å arbeide fra hjemmekontor etter avtale med arbeidsgiver. Arbeidstakeren har ikke krav på sykepenger, og har kun krav på lønn dersom dette er avtalt med arbeidsgiver.

Er arbeidstakeren i risikogruppen må arbeidsgiver tilrettelegge for at arbeidstakeren kan jobbe hjemmefra.

6. Har arbeidstakere som må være hjemme med barn på grunn av stengte skoler og barnehager, rett på lønn?

Arbeidstakere har rett til permisjon ved barn eller barnepassers sykdom. Retten til lønn i denne tiden reguleres av folketrygdloven. Permisjonsretten med lønn gjelder når man har barn opptil 12 år, og er vanligvis på maks 10 dager per arbeidstaker per kalenderår. Det er flere unntaksregler som gir rett til lengre permisjon, eksempelvis har man rett til inntil 15 dager permisjon hvis man har omsorg for mer enn to barn.

Slik reglene tidligere har vært forstått, har stengte barnehager og skoler, som f.eks. planleggingsdag, ikke gitt rett til omsorgspenger eller permisjon. I forbindelse med myndighetenes beslutning om å stenge skoler og barnehager for å forhindre smitte, ble det vedtatt den 12.03.20 at arbeidstakere har rett på omsorgspenger hvis de må være hjemme fra jobb på grunn av stengte skoler og barnehager.

Det har blitt vedtatt at det maksimale antall dager med omsorgspenger skal dobles for kalenderåret 2020. Det har også blitt vedtatt at dager med omsorgspenger kan overføres fra en forelder til en annen i perioder skoler eller barnehager er stengt på grunn av koronaviruset.

Det betyr at en forelder som må være hjemme med barn på grunn av stengte skoler og barnehager som følge av koronaviruset har en rett til permisjon fra arbeidsgiver og en rett på omsorgslønn. Antall dager for omsorgspermisjon og omsorgspenger har blitt doblet per foreldre. For de som vanligvis har 10 dager med rett til omsorgslønn og permisjon, har nå en rett på 20 dager.

Fra og med 13.03.20 skal arbeidsgiver kun betale omsorgspenger for de 3 første dagene. Deretter betaler NAV omsorgspenger. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Arbeidsgivere som forskutterer omsorgspenger kan kreve refusjon fra NAV for det antall som overstiger tre dager.

Når arbeidstakere har brukt opp dagene med permisjon, kan det løses ved at arbeidstaker har hjemmekontor, tar ut avspasering, ferie eller ulønnet permisjon. Arbeidsgiver kan velge å innvilge lønnet permisjon.

For mer informasjon, se NAV sin nettside her.

7. Hvem betaler for arbeidstakere som er «korona-faste» i utlandet?

Arbeidstakere som i forbindelse med forretningsreise har blitt rammet av utreiseforbud, har krav på å få dekket nødvendige utgifter. Vi anbefaler arbeidsgivere om å ta kontakt med sitt forsikringsselskap for eventuell dekning av disse utgiftene.

Hvis arbeidstakeren har vært på privat reise, er det i utgangspunktet arbeidstakeren som må bære sine egne utgifter. Arbeidstakeren må kontakte sitt forsikringsselskap for eventuelt å få dekket nødvendige utgifter som kost og losji. I dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, bør det vurderes om arbeidstakeren tar ut ferie, avspasering eller permisjon i den tiden arbeidstakeren er i utlandet.

Hvis arbeidstakeren har blitt smittet, eller det er fare for at han/hun har blitt smittet av viruset, kan arbeidstakeren ha krav på sykepenger. Da må det foreligge dokumentasjon fra lege i utlandet.

8. Kan arbeidsgiver pålegge arbeidstakeren å ta ut ferie?

Det følger av ferieloven at arbeidsgiver og den enkelte arbeidstakeren skal drøfte feriefastesetting. Arbeidstakeren kan kreve at hovedferien på tre uker (18 virkedager) skal tas ut i hovedferieperioden mellom 1. juni til 30. september. Restferien har i utgangspunktet arbeidsgiver styringsrett over. Hvis det ikke er avtalt fastsettelse av restferien, kan arbeidsgiver i utgangspunktet pålegge arbeidstakeren å ta ut ferie i forbindelse med driftsinnskrenkninger som følge av koronaviruset.

Hvis arbeidsgiver og arbeidstaker allerede har blitt enig om fastsetting av ferien, kan arbeidsgiver endre ferien hvis det er nødvendig på grunn av uforutsett hendelser som vil skape vesentlige driftsproblemer, hvor det ikke kan skaffes en stedfortreder. Koronaviruset er en slik uforutsett hendelse som kan gi grunnlag for å endre fastsatt ferie. Arbeidstaker kan da kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følge av omleggingen av ferie.

9. Kan arbeidsgiver pålegge arbeidstakere å ta fri uten lønn for å hindre smitte?

Arbeidsgiver kan i utgangspunktet ikke pålegge arbeidstaker fri uten lønn med mindre dette følger uttrykkelig av avtalen. Det er svært uvanlig at arbeidsavtaler inneholder force majeure bestemmelser som fritar arbeidsgiver lønnsplikt i slike tilfeller som dette. Arbeidsgiver må derfor gå veien om permittering, for å etter hvert bli fritatt lønnsplikten.

Imidlertid er ulønnet permisjon en praktisk ordning som arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale hvis f.eks. arbeidstakeren må være hjemme fra jobb på grunn av at skoler og barnehager er stengt.

10. Kan det være grunnlag for å permittere ansatte på grunn av koronaviruset?

Dersom driften av virksomheten helt eller delvis må innstilles som følge av koronaviruset, foreligger det saklig grunn for å permittering. Den ordinære varslingsfristen er på 14 dager. For uforutsette hendelser, såkalt force majeure, er varslingsfristen på 2 dager. Hvilken varslingsfrist som skal benyttes må beros på om permitteringen er uforutsett eller forventet. Umiddelbare driftsendringer tilser at den forkortete varslingsfristen på 2 dager kan anvendes. Hvis permitteringen skyldes mer langsiktige driftsendringer, vil den ordinære varslingsfristen på 14 dager gjelde. Arbeidsgiver må betale arbeidstaker lønn i arbeidsgiverperioden, som ved permittering vanligvis er 15 dager. Deretter har arbeidstaker rett på dagpenger. Maks permitteringsperiode uten lønn er på 26 uker.

Den 13. mars 2020 foreslo regjeringen at arbeidsgiverperioden ved permittering skal forkortes fra 15 arbeidsdager til 2 arbeidsdager, og at de tre ventedagene mellom permitteringslønn fra arbeidsgiver og dagpenger fra NAV skal opphøre. Det ble også foreslått at arbeidstakere som blir permittert med minimum 40 % (i dag er det et krav med en arbeidstidsreduksjon på 50 %) skal ha rett til dagpenger under permittering.

Den 19.03.20 vedtok Stortinget at en arbeidstaker skal ha rett på permitteringslønn de første 20 dagene etter at permitteringen blir iverksatt. Arbeidsgiver skal betale full lønn for de to første dagene. og staten skal dekke de resterende 18 dagene da begrenset til 6G.

De nevnte lovendringene har blitt vedtatt og gjelder for permitteringer fra og med 20.03.20. For allerede iverksatte permitteringer «fryses» det antallet avviklede dager som arbeidsgiver har betalt lønn for. Hvis f.eks. en arbeidsgiver permitterte ansatte med virkning fra 16.03.20, ble arbeidsgiverperioden fryst den 20.03.20. Arbeidsgiver kan ikke kreve å få refundert lønn for de overskytende dagene, men må heller ikke betale lønn i den ordinære arbeidsgiverperioden på 15 dager.

Som en midlertidig ordning, har det blitt gitt nye regler om dagpenger under permittering. Det er en utvidet gruppe som nå kan ha krav på dagpenger. Dagpengesatsen har også økt. Det generelle vilkåret om at arbeidstakeren må oppholde seg i Norge/EØS for å få utbetalt dagpenger, gjelder også ved dagpenger under permittering.