Hva skjer hvis arbeidsgiver ikke kan utbetale feriepenger?

Det nærmer seg fellesferien. I de fleste virksomheter er praksisen at feriepenger blir utbetalt i juni. Slik situasjonen er nå, kan det være fare for at det er flere virksomheter som ikke har anledning til å betale ut feriepenger. Det er ikke nødvendigvis vond vilje, men rett og slett mangel på likviditet som gjør at arbeidsgivere ikke kan utbetale feriepenger i år. For mange virksomheter kan dette være en direkte konsekvens av tapt omsetning som følge av Covid-19.

Kort om ferie og feriepenger

Rett til ferie og feriepenger blir regulert av ferieloven. Etter loven har arbeidstakere krav på 25 virkedager med ferie. I tariffbundne virksomheter er det avtalt fem ukers ferie. I tillegg har arbeidstakere over 60 år krav på en ekstra uke med ferie.

Hensikten med feriepenger er at den skal erstatte manglende lønn når arbeidstaker tar ferie. Feriepenger tjenes opp året før arbeidstakeren skal ta ut ferie, som kalles opptjeningsåret. Feriepengene beregnes ut fra arbeidsvederlaget i opptjeningsåret. Som hovedregel skal det også beregnes feriepenger av bonus og provisjonsbasert lønn. Feriepengene skal være minimum 10,2 % av feriepengegrunnlaget. Hvis det er avtalt en femte ferieuke, er satsen på 12 %. Arbeidstakere over 60 år har rett på minimum 12,5 % av feriepengegrunnlaget.

Ferieloven er en vernelov og det er ikke adgang til å inngå avtaler knyttet til ferie og feriepenger som er til ugunst for arbeidstakerne. Slik sett kan feriepenger sidestilles med lønn, som også er vernet av lovgivningen. Arbeidsgiver skal «legge til side» feriepenger for de ansatte, slik at dette vises som en gjeldspost i regnskapet. Dette er en regnskapsmessig avsetning. Arbeidsgiver trenger ikke fysisk å sette av feriepenger på en egen bankkonto.

Da feriepenger er særlig beskyttet, kan konsekvensene av å ikke utbetale feriepenger bli store.

Konsekvenser ved å ikke utbetale feriepenger

Hvis arbeidstakeren ikke får utbetalt feriepenger i henhold til arbeidsavtalen, kan arbeidstaker sende påkrav til arbeidsgiver om utbetaling av feriepenger. Hvis arbeidsgiver ikke er enig i kravet er det viktig at dette blir bestridt skriftlig.

Hvis arbeidsgiver ikke betaler feriepengene etter påkravet, kan arbeidstakeren sende et konkursvarsel. I konkursvarselet må arbeidsgiveren bli gjort oppmerksom på at arbeidstaker kan begjære selskapet konkurs dersom betalingen ikke skjer innenfor betalingsfristen.

Hvis konkurs åpnes kan arbeidstakere få dekket lønn og feriepenger av lønnsgarantiordningen.

Konkrete tips til arbeidsgivere

• Overhold lønningsdato og dato for utbetaling av feriepenger. Manglende lønn og feriepenger kan få store konsekvenser for arbeidstakere som er avhengig av at lønnen kommer til avtalt dato for å betjene sine forpliktelser. Forsinkete utbetalinger kan virke provoserende og kan gi dårlig omdømme for virksomheten.
  
• Legg fysisk til side feriepenger på egen bankkonto.
• Ved likviditetskrise, undersøk mulighetene til å ta opp lån for å dekke feriepengene.
• Lovens ordning er at feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Feriepenger skal i prinsippet betales forholdsmessig i forkant av hver enkelt ferie. Hvis arbeidstakere f.eks. skal avvikle 3 uker ferie i august og 1 uke ferie i desember, er det adgang til å gjøre en forholdsmessig utbetaling av feriepenger ved henholdsvis lønningsdag i juli og november. En slik utbetaling forutsetter at det ikke er avtalt i tariffavtaler eller i den enkeltes arbeidsavtale at feriepenger skal utbetales i juni. 
• Hvis man mottar et påkrav, ta stilling til kravet. Hvis kravet ikke er korrekt, må dette bestrides skriftlig.
• Ved mottakelse av et konkursvarsel, må man på nytt ta stilling til kravet. Gitt at kravet gjelder utbetaling av feriepenger og beløpet er korrekt, anbefaler vi på det sterkeste å betale feriepengene innen 2 uker fra forkynning. I motsatt fall kan arbeidsgiver ende opp i retten, hvor retten skal ta stilling til om det skal åpnes konkurs. 
• Følg med på støtteordninger fra staten i forbindelse med Covid-19 pandemien. Partene i arbeidslivet legger press på myndighetene for at kompensasjonsordningen også skal inkludere lønnskostnader.