Innreiseforbud og utenlandske arbeidstakere – hva nå?

Publisert 02.02.21

Hvem har risikoen?

Hvem som bærer risikoen for at arbeidstakerne ikke kan komme inn i landet og møte på jobb, må vurderes ut ifra arbeidskontrakten, om virksomheten er tariffbundet, eventuell praksis og forholdet mellom partene for øvrig. Vi anbefaler alltid våre klienter, som har arbeidstakere som krysser landegrenser, om å innta et forbehold om arbeidstakeren er ansvarlig for å reise inn i landet og for nødvendige tillatelser til å utføre arbeidet. Hvis ikke et slikt forbehold er inntatt, er nok arbeidsgiveren som den profesjonelle parten, nærmest til å bære risikoen. Dette må likevel vurderes konkret i hvert tilfelle.

Gjelder norske regler?

Dette må også vurderes konkret. I mange arbeidskontrakter er det inntatt en egen klausul som regulerer hvilket lands rett som kommer til anvendelse i arbeidsforholdet. Hvis dette ikke er regulert, er det ikke gitt at norske regler kommer til anvendelse. Det som da vil være avgjørende for om det er norsk rett som skal benyttes på arbeidsforholdet er å fastslå hvor arbeidsforholdet har sin nærmeste tilknytning. Om arbeidskontrakten er inngått med en norsk eller utenlands virksomhet, om arbeidstaker kun skal arbeide i Norge eller også arbeide i flere land, om arbeidsforholdet i Norge er midlertidig eller fast og hvor arbeidstaker er bosatt kan være forhold av vesentlig betydning for vurderingen. Dersom arbeidstaker er en såkalt «utsendt arbeidstaker» med arbeidsgiver i hjemlandet, vil det være deler av norsk arbeidslovgivning, som eksempelvis arbeidstidsbestemmelser, som uansett vil gjelde selv om kontrakten har fastslått et annet lovvalg. Lovvalg er komplisert og må alltid vurderes konkret.

Har arbeidstakeren krav på lønn?

Gitt at det er arbeidsgiver som er nærmest til å bære ansvaret, har i utgangspunktet arbeidstakeren krav på lønn i henhold til arbeidskontrakten. Arbeidsgiver må derfor vurdere om det er anledning til å iverksette permittering.

Kan utenlandske arbeidstakere bli permittert?

Ja, hvis norske regler kommer til anvendelse, kan utenlandske arbeidstakere blir permittert. Vilkårene for permittering må være oppfylt. Hvis innreiseforbudet f.eks. fører til driftsstans i virksomheten, er det saklig grunnlag for permittering. Det kan være grunnlag for å bruke den ekstraordinære varslingsfristen på 2 dager. Etter at permitteringen er iverksatt, må arbeidsgiver per dags dato betale full lønn i 10 arbeidsdager (arbeidsgiverperioden). Vi mener at arbeidsgiverperioden burde settes ned til 2 dager slik reglene var frem til 1. september 2020. Vi anbefaler å følge med på eventuelle endringer i permitteringslønnsloven.

Har arbeidstakerne krav på dagpenger under permittering?

Dette er avhengig av om arbeidstakeren er medlem av folketrygden. Her må man sjekke om arbeidstakeren er unntatt fra folketrygden med blankett fra hjemlandet. Gitt at arbeidstakeren er medlem av folketrygden, er det begrensninger på om arbeidstakeren kan motta dagpenger når vedkommende oppholder seg i utlandet. Dette er et komplisert regelverk, hvor det vil være forskjell på arbeidstakere fra EU/EØS og tredjeland.

Deloitte Advokatfirma har en unik kompetanse innenfor «Cross border employment», og vi er parate til å bistå deg som arbeidsgiver i en svært krevende og uoversiktlig situasjon. Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat.