Artikkel

Koronavirus: Alt du trenger å vite om permitteringer

I forbindelse med koronasituasjonen har Stortinget vedtatt en rekke lovendringer i permitteringsregelverket som skal gi arbeidstakerne mer forutsigbarhet, og samtidig gjøre norsk næringsliv bedret rustet til å takle den ekstraordinære situasjonen som landet er i på grunn av koronaviruset. I denne artikkelen har vi samlet sammen alt du trenger å vite om permitteringer. Artikkelen blir stadig oppdatert.

Publisert 18. mars 2020

Oppdatert 02. juni 2020

Vi anbefaler alltid å følge myndighetenes egne informasjonskanaler for siste endringer. Vedtakene fattet i statsråd 13. mars 2020 kan leses mer om på regjeringen.no her.

Arbeidsgiverperioden ved permittering har blitt redusert fra 15 til 2 dager for en midlertidig periode. Samtidig er permitterte sikret full lønn i inntil 20 arbeidsdager. Dag 3-20 betales av staten og «full lønn» er begrenset opp til 6G. I revidert nasjonalbudsjett for 2020, foreslo regjeringen at den maksimale permitteringsperioden som er på 26 uker i en periode på 18 måneder skal bli forlenget til ut oktober 2020. For å forhindre unødvendige permitteringer, foreslo regjeringen den 29.05.20 at arbeidsgiverperioden skal økes fra 2 til 10 dager for nye permitteringer fra 1. september 2020, samt at lønnkompensasjonsordningen også skal avvikles fra 1 september 2020.

1. Hva er permittering?

Permittering kan sees på som en «pause» i arbeidsforholdet. I forbindelse med midlertidig driftsstans eller driftsinnskrenkninger, kan arbeidstaker fritas for arbeidsplikten og arbeidsgiver fritas for lønnsplikten. Formelt sett består arbeidsforholdet fortsatt. Arbeidstaker har både en rett og en plikt til å gjenoppta arbeidet når permitteringstiden utløper, og har en plikt til å stille opp helt eller delvis hvis arbeidsgiver får behov for arbeidskraft under permitteringsperioden.

Formålet med permittering er å unngå oppsigelse i en forbigående periode med mangel på arbeid.

Adgangen til å permittere følger av tariffavtaler og ulovfestet sedvanerett. Hovedavtalen mellom LO og NHO må kunne anses som uttrykk for ulovfestet rett. Reglene fra Hovedavtalen blir derfor retningsgivende for virksomheter som ikke er bundet av tariffavtaler.

2. Når kan ansatte permitteres?

Arbeidsgiver kan iverksette permittering hvis det foreligger «saklig grunn». Det foreligger saklig grunn hvis arbeidsgiver i en begrenset periode ikke kan disponere arbeidstakerne på en forsvarlig måte. Eksempler på saklige permitteringsgrunner er ordremangel, fulle lagre, vareopptelling og reparasjoner.

Andre grunner er tap av anbud, økt konkurranse, naturkatastrofer, finanskrisen m.m. Koronaviruset er en uforutsett hendelse, såkalt force majeure, som kan gi grunnlag for permittering.

3. Informasjon og drøfting med tillitsvalgte

Før permitteringen blir iverksatt, skal arbeidsgiver informere og drøfte behovet for permittering med de tillitsvalgte. Blant annet skal det gis informasjon om årsaken til permittering, antall arbeidstakere som vil bli berørt, utvelgelseskrets og utvelgelseskriterier, om det er tale om helt eller delvis permittering og antatt permitteringslengde.

For virksomheter som har under 50 ansatte, følger det ikke direkte av arbeidsmiljøloven at virksomheten har en plikt til å informere og drøfte permittering med de tillitsvalgte. Det anbefales likevel at arbeidsgiver informerer de ansatte om at permittering blir vurdert. Arbeidsgiver kan oppfordre arbeidstakerne til å velge ad hoc representant(er) som kan representere dem i forbindelse med permitteringen. Evt. kan dette drøftes med verneombud.

Det må føres protokoll fra møtet med de tillitsvalgte. I protokollen må det stå om det er enighet mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte om:

  • at det er saklig grunn for permitteringen
  • at permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke
  • at arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringen.

En slik dokumentasjon er viktig i forbindelse med NAV. Hvis det foreligger dokumentasjon på en slik enighet mellom partene, vil NAV som hovedregel yte dagpenger til de permitterte arbeidstakerne.

4. Permitteringsvarsel

Før permittering kan iverksettes, må arbeidsgiver sende permitteringsvarsel til de berørte arbeidstakerne. Den ordinære varslingsfristen er på 14 kalenderdager.

Hvis årsaken til permitteringen er en uforutsett hendelse, som ulykker og naturhendelser, er varslingsfristen kun på 2 kalenderdager.

Permitteringer som skyldes koronaviruset kan være uforutsett eller forventet. Hvis årsaken til permitteringen skyldes umiddelbare driftsendringer som følge av viruset, kan arbeidsgiver benytte seg av den forkortete varslingsfristen på to dager. Hvis permitteringen skyldes mer langsiktige driftsendringer vil den ordinære varslingsfristen på 14 dager gjelde. Det kan være tilfellet for en virksomhet som nå mottar kanselleringer av bestillinger som ligger et stykke frem i tid, eks. sommerferien.

Slik situasjonen er i dag, hvor myndighetene har innført inngripende tiltak, som f.eks. å stenge ned visse typer virksomheter og gi tydelig beskjed om at arbeidstakere må være hjemme, anses dette som ekstraordinær situasjon hvor arbeidsgiver kan benytte seg av den forkortete varslingsfristen på to dager.

Brudd på varslingsfristen innebærer at arbeidsgiver må betale vanlig lønn til varslingsfristens utløp.

Permitteringsvarselet må være skriftlig og bør inneholde:

  • Informasjon om permitteringens årsak
  • Hvem som blir permittert, når den permitterte ble ansatt i virksomheten og den permittertes stillingsstørrelse
  • Om det er enighet mellom partene på arbeidsplassen om permitteringen
  • Varslingsdato
  • Dato for iverksettelse
  • Permitteringens lengde
  • Om det er hel eller delvis permittering

Hvis permitteringsvarselet inneholder denne informasjonen, har NAV som regel det de trenger for å behandle søknaden om dagpenger under permittering.

Arbeidstakere som blir permittert har krav på å få et skriftlig bevis på dette fra arbeidsgiver, som inneholder informasjon om grunnen til permitteringen og permitteringens sannsynlige lengde. Som regel blir dette oppfylt når arbeidsgiver fyller ut NAV sitt skjema «Bekreftelse på arbeidsforhold og permittering».

5. Meldeplikt til NAV

Arbeidsgiver skal gi melding til NAV hvis minst 10 arbeidstakere vil bli permittert uten lønn, eller vil få sin ukentlige arbeidstid redusert med mer enn 50 prosent i mer enn fire uker. Meldingen til NAV skjer ved å fylle ut NAV sitt skjema. Skjemaet sendes til NAV i det fylket virksomheten ligger.

Link til skjema på nav.no

6. Arbeidsgivers lønnsplikt (arbeidsgiverperioden)

Arbeidsgiver må uavhengig om den ordinære varslingsfristen på 14 dager eller den ekstraordinære varslingsfristen på 2 dager kommer til anvendelse, betale vanlig lønn (permitteringslønn) til arbeidstakerne i arbeidsgiverperioden. Det er viktig å presisere at arbeidsgiver må betale full lønn i arbeidsgiverperioden, jfr. HR-2019-178-A. Det gjelder ikke en begrensning på 6G. Lønnsplikten gjelder fra og med den første arbeidsdagen som permitteringen omfatter.

Ved permittering, er den ordinære arbeidsgiverperioden på 15 arbeidsdager og ikke kalenderdager. Begrepet arbeidsdag må ses i forhold til arbeidsavtalen.

Det følger nå av permitteringslønnsloven § 3 b at arbeidsgiverperioden er to dager i en midlertidig periode. Den nye bestemmelsen trådte i kraft den 20.03.20 og skal gjelde for nye permitteringer. For iverksatte permitteringer fryses det antallet avviklede lønnspliktdager som arbeidsgiver har utbetalt permitteringslønn for, fra og med 20. mars 2020. Hvis arbeidsgiver allerede har permittert sine ansatte og har betalt permitteringslønn i f.eks. 6 dager, anses arbeidsgiverperioden da som avsluttet.

Den 29.05.20 foreslo regjeringen av arbeidsgivers lønnsplikt i starten av en ny permittering skal økes til 10 dager fra 1. september 2020, og at den midlertidige ordningen hvor arbeidsgiverperioden kun er 2 dager skal oppheves fra 1. september 2020. Nå som det forventes at aktiviteten og arbeidskraftetterspørselen tar seg opp, mener regjeringen at arbeidsgiverperioden bør utvides igjen. Ifølge regjeringen vil det fra september ikke lenger være behov for at arbeidsgivere kan permittere tilnærmet kostnadsfritt. Det kan også bidra til flere permitteringer enn nødvendig og at arbeidsgiver heller bruker permittering i de tilfeller hvor de skal vurdere oppsigelser. Videre vises det til at bedrifter som har blitt hardt rammet av pandemien, trolig allerede har gjennomført permitteringen, og vil derfor bli mindre berørt av en utvidelse av arbeidsgiverperioden.

Hvis arbeidsgiver velger å gi en delvis permittering, blir arbeidsgiverperioden forlenget forholdsmessig i samsvar med graden av arbeidstidsreduksjon. Hvis en ansatt som jobber fulltid, blir 50 % permittert, blir arbeidsgiverperioden på 4 arbeidsdager. Dette henger sammen med at den permitterte skal ha lønn for 15 timer (2x 7,5 timer). Hvis den ansatte som har en full stilling blir permittert 50 %, jobber vedkommende 3,75 timer hver arbeidsdag. Det betyr at arbeidsgiverperioden blir 4 dager (15/3,75 =4).

NAV har laget et eget vedlegg til rundskrivet om beregning av arbeidsgiverperioden. Vedlegget kan lese her

7. Lønnskompensasjon fra staten ved permittering

Torsdag 19.03.20 vedtok Stortinget:

  • Arbeidstakere som blir permittert skal sikres full lønn opptil 6G de første 20 dagene etter at permitteringen blir iverksatt.
  • Arbeidsgiver skal betale permitteringslønn de 2 første dagene etter at permitteringen blir iverksatt (arbeidsgiverperioden som er beskrevet i punkt 6)
  • Staten skal dekke permitteringslønn for de resterende 18 dagene. 
  • Etter at perioden med permitteringslønn i 20 dager er over, kan arbeidstakerne gå direkte over på dagpenger under permittering uten ventedager. 
  • Dette er en midlertidig ordning som gjelder inntil videre. 
  • Lovendringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

Arbeidstakere som blir permittert har etter dette krav på «full lønn» de første 20 dagene etter at permitteringen blir iverksatt. I de to første dagene arbeidsgiver skal betale lønn, er det snakk om full lønn uten begrensninger, jfr. HR-2019-178-A. Deretter betaler NAV «full» lønn oppad begrenset til 6 G i de resterende 18 dagene (dag 3-20).

Det har vært noe usikkerhet om de 18 dagene som NAV skal dekke skal behandles på samme måte som permitteringslønn i arbeidsgiverperioden eller som dagpenger. En praktisk problemstilling er om arbeidstakere som i utgangspunktet ikke oppfyller vilkårene for dagpenger, f.eks. studenter og arbeidstakere over 67 år, har rett på denne ytelsen. Deloitte Advokatfirma har ment at alle permitterte arbeidstakere har krav på å få lønnskompensasjon fra staten uavhengig av om de permitterte oppfyller vilkårene for dagpenger.

Dette har nå blitt avklart i den nye forskriften som ble publisert den 08.04.20. Ytelsen gis til arbeidstakere som har mottatt permitteringslønn fra arbeidsgiver (som nå er på 2 dager). Det er ikke et krav om at arbeidstakeren må oppfylle vilkårene til å motta dagpenger for å motta lønnskompensasjonen på 18 dager. Dette betyr at alle permitterte arbeidstakere, også studenter og arbeidstakere over 67 år, kan motta lønnskompensasjonen på 18 dager i tillegg til arbeidsgiverperioden på 2 dager.

En viktig presisering i forskriften er at denne ytelsen gis i 18 kalenderdager og ikke arbeidsdager som er tilfellet ved arbeidsgiverperioden. Ytelsen utbetales for de første 18 ukedagene (mandag–fredag) etter at arbeidsgiverperioden er avviklet.

Det ble presisert i pressemeldingen datert 14.04.20 at perioden med lønnskompensasjon utgjør like mange kalenderdager for helt permitterte som for delvis permitterte. En arbeidstaker som er permittert fra en deltidsjobb, (f.eks. jobber to dager i uken), får ytelsen i like mange kalenderdager som en som jobber full tid. Deltidsbrøken reflekteres ikke i hvor mange dager de får ytelsen, men hvor høy ytelsen blir per dag.

Det følger av forskriften at ytelsen kan reduseres på grunnlag av arbeid utover det som fremgår av permitteringsvarselet og som er lagt til grunn for beregningen av denne ytelsen. Imidlertid blir ikke ytelsen redusert på grunnlag av arbeid hos andre enn permitterende arbeidsgiver. Hvis man har blitt permittert, men har fått et bierverv hos en annen arbeidsgiver, kan arbeidstakeren motta lønnskompensasjonen fra staten på 18 dager samt beholde lønnen fra biervervet.

Ytelsen faller bort dersom den permitterte arbeidstakere i samme tidsperiode mottar sykepenger eller omsorgspenger.

Det er en del arbeidsgivere som har forskuttert lønn til sine permitterte arbeidstakere fra dag 3 til og med dag 20. Denne forskutteringsordningen opphørte den 20.04.20. Arbeidsgivere som har forskuttert lønn frem til 20.04.20, kan søke om refusjon fra NAV begrenset oppad til 6 G (ca. kr. 600 000,-). Arbeidsgivere må søke om refusjon innen 31.10.20. Arbeidstakere som permitteres fra 20.04.20 må selv søke om lønnskompensasjon fra NAV.

Den 29.05.20 ble det foreslått av regjeringen at denne lønnskompensasjonsordningen skal oppheves fra 1. september 2020. Dette har sammenheng med at regjeringen foreslår å utvide arbeidsgiverperioden til 10 dager fra samme tidspunkt. Regjeringen viser til at begrunnelsen for å kompensere arbeidstakere gjennom en slik ordning, svekkes når arbeidsgiverperioden økes fra 2 til 10 dager. Avviklingen av disse midlertidige ordningene, skal bidra til at flere permitterte arbeidstakere skal tilbake i arbeid igjen.

8. Dagpenger fra NAV

Etter at perioden med lønn på 20 dager er over, yter NAV dagpenger til den permitterte arbeidstakeren i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. For permitterte arbeidstakere som nærmere seg maksgrensen på 26 uker, er det vedtatt at de kan få en utvidet dagpengeperiode frem til 01.07.20.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020, foreslår regjeringen å forlenge ordningen til ut oktober 2020. Det er mange arbeidstakere som begynner å nærme seg maksgrensen på 26 uker. Med utvidelsen vil arbeidstakere som er permittert fremdeles kunne få dagpenger under permittering, selv om den opprinnelige maksperioden på 26 uker er brukt opp. Ifølge regjeringen, er formålet bak denne utvidelsen å forhindre oppsigelser.

For sammenhengens skyld må det nevnes at den maksimale lengden for permittering og dagpenger under permittering har vært gjenstand for endringer flere ganger. Arbeidstakere som var permittert i 2011 var f.eks. omfattet av den tidligere maksimale permitteringstiden på 52 uker. Det var for øvrig ved lovendring fra 01.01.19 at den maksimale permitteringslengden gikk fra 49 til 26 uker.

Vanligvis er det 3 ventedager fra arbeidstakeren mottar permitteringslønn fra arbeidsgiver til arbeidstakeren kan få dagpenger fra NAV. Det har også blitt vedtatt at ventedagene oppheves. Det betyr at arbeidstakeren kan gå direkte fra permitteringslønn til dagpenger. Formålet med lovendringen er å redusere lønnstapet for arbeidstakerne. Dette tiltaket er midlertidig.

Rett til dagpenger under permittering, er normalt betinget av arbeidstakeren er permittert i minimum 50 % av stillingen. Den 16.03.20 er det vedtatt at arbeidstakere som har fått en arbeidstidsreduksjon med 40 %, også har rett til dagpenger. Formålet bak dette er å legge bedre til rette for rullerende permitteringer. Dette til tiltaket er midlertidig.

Rett til dagpenger ved permittering har også vært forutsatt at man har oversteget en inntektsgrense på 1,5 G (ca. kr. 150 000,-) basert på de siste 12 måneder eller 3 G (ca. kr. 300 000,-) de siste 36 månedene. Fra og med 16.03.20 har minsteinntekten for dagpenger blitt redusert til 0,75 G (ca. kr. 75 000,-), eller minst 2,25 G (ca. kr. 225 000,-) i løpet av de siste 36 månedene. Dette betyr at flere lavtlønnede arbeidstakere også vil være berettiget til dagpenger.

Det er viktig at arbeidsgiver informerer arbeidstakeren om muligheter for dagpenger, slik at arbeidstakeren kan søke i god tid.

I søknaden om dagpenger, må arbeidstakeren legge ved permitteringsvarselet og en bekreftelse på at vedkommende faktisk har blitt permittert.

For å forhindre at permitterte arbeidstakere må vente på lang saksbehandling hos NAV før de kan motta dagpenger, foreligger det en frivillig ordning om forskuddsbetaling av dagpenger før endelig vedtak er truffet av NAV. For å få utbetalt et forskudd må arbeidstakeren har søkt om dagpenger og oppfylle grunnleggende krav til å motta dagpenger. I tillegg må arbeidstakeren søke om konkret forskuddsbetaling. Dette skjer digitalt og er en midlertidig ordning.

9. Hvor mye kan en permittert arbeidstaker motta i dagpenger?

Folketrygdloven regulerer retten og størrelsen på dagpenger. Vanligvis er det et krav om arbeidstakeren må ha en inntekt som tilsvarer 1,5 G (ca. kr. 150 000,-) de siste 12 månedene eller hatt en inntekt på
3 G (ca. kr. 300 000,-) de siste 36 månedene.

Dagpenger utgjør omtrent 62,4 prosent av arbeidstakerens lønnsinntekt og eventuelle trygdeytelser de 12 siste avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet, eller gjennomsnittet av de 36 siste avsluttede kalendermånedene. Det er en inntektsgrense på 6 G (ca. kr. 600 000,-).

Stortinget har vært opptatt av å ha en mer «sosial profil», og har hatt et ønske om å spesielt sikre lavtlønnede arbeidstakere i tiden fremover. Fra og med 16.03.20 har dagpengesatsen økt. Beregningen av dagpenger skjer nå ved to trinn, hvor du kan få følgende i dagpenger:

  • 80 % av dagpengegrunnlaget ditt under 3 G (ca. kr. 300 000,-), og
  • 62,4 % av dagpengegrunnlaget ditt mellom 3 G og 6 G (ca. kr. 300 000 og kr. 600 000,-)

Denne ordningen er midlertidig og gjelder fra 16.03.20.

10. Selvstendige næringsdrivende og lærlinger

Selvstendige næringsdrivende er en særlig sårbar gruppe, og mange har opplevd at de har mistet hele eller deler av sitt inntektsgrunnlag som følge av koronaviruset. Selvstendige næringsdrivende har også få rettigheter etter folketrygdloven. For eksempel har ikke selvstendige næringsdrivende rett til dagpenger.

Den 16.03.20 vedtok Stortinget at selvstendige næringsdrivende og frilansere skal bli omfattet av en midlertidig ordning, hvor de skal få en kompensasjon der dekningsgrunnlaget skal være 80 % av gjennomsnittet av de siste tre års inntekter (inntil 6 G). Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff. Endringen skal tre i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.

Hvis man derimot er ansatt i sitt eget aksjeselskap, er man i utgangspunktet en arbeidstaker og ikke selvstendige næringsdrivende. Det innebærer at man blant annet blir omfattet av permitteringsregelverket, herunder rett til dagpenger under permittering.

Stortinget vedtok den 16.03.20 at også lærlinger som mister læringsplassen sin i forbindelse med koronaviruset, skal sikres et inntektsgrunnlag på et nivå med lærlingelønnen.

11. Ferie under permittering

Arbeidstakere har både en rett og en plikt til å avvikle ferie i henhold til ferieloven. Det følger av ferieloven at arbeidsgiver og den enkelte arbeidstakeren skal drøfte feriefastesetting. Arbeidstakeren kan kreve at hovedferien på tre uker (18 virkedager) skal tas ut i hovedferieperioden mellom 1. juni til 30. september. Restferien har i utgangspunktet arbeidsgiver styringsrett over. Hvis det ikke er avtalt fastsettelse av restferien, kan arbeidsgiver i utgangspunktet pålegge arbeidstakeren å ta ut ferie i forbindelse med driftsinnskrenkninger som følge av koronaviruset.

Hvis arbeidsgiver og arbeidstaker allerede har blitt enig om fastsetting av ferien, kan arbeidsgiver endre ferien hvis det er nødvendig på grunn av uforutsett hendelser som vil skape vesentlige driftsproblemer, hvor det ikke kan skaffes en stedfortreder. Koronaviruset kan være er en slik uforutsett hendelse som kan gi grunnlag for å endre fastsatt ferie. Arbeidstaker kan da kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følge av omleggingen av ferie.

Utgangspunktet er at ferie skal avvikles som normalt, selv om arbeidstakeren er permittert. Imidlertid stopper feriefravær virkningen av permitteringen, slik at den totale maksimale lengden på 26 uker blir tilsvarende forlenget i samsvar med lengden på ferien.

Det blir ikke utbetalt dagpenger under permittering ved ferieavvikling.

En praktisk problemstilling er om utbetaling av feriepenger, som normalt skjer i juni, vil ha en innvirkning på utbetaling av dagpenger. Det er faktisk ferieavvikling og ikke utbetaling av feriepenger som stopper utbetaling av dagpenger. Arbeidstakeren må melde om ferieavvikling på meldekortet til NAV, og i den perioden den permitterte arbeidstakeren skal avvikle ferie, mottar ikke vedkommende dagpenger.

Dette betyr at arbeidsgivere kan kjøre feriepenger som normalt i juni. Arbeidstakere som ikke tar ut ferie i juni, vil motta dagpenger frem til vedkommende melder om ferieavvikling til NAV. Det er viktig at arbeidstakeren faktisk sparer feriepengene til avvikling av ferie, da han/hun ikke vil motta dagpenger når de skal avvikle ferie f.eks. i august.

12. Gjeninnsettelse av permitterte ansatte

Under permitteringen kan arbeidstakere gjeninntas for å utføre kortvarige arbeidsoppdrag. Det følger av Hovedavtalen mellom LO og NHO at en arbeidstaker kan gjeninntas i arbeidet opptil 6 uker uten at permitteringsperioden anses avbrutt og ny varslingsperiode og arbeidsgiverperiode inntreffer.

Det er viktig å merke seg at kortvarig arbeid som blir utført under permitteringen ikke går i fradrag i permitteringsperioden. Arbeidsgiver har ikke anledning til å forlenge permitteringsperioden tilsvarende med perioden som arbeidstakeren har utført arbeid under permitteringen. Ansatte som gjeninnsettes skal motta lønn for den perioden de da arbeider, og vil ikke være berettiget til dagpenger i samme periode.

Arbeidsgiver må fortløpende vurdere om vilkårene for permittering er oppfylt. Hvis vilkårene for permitteringen ikke lenger er til stede, skal arbeidsgiver ta tilbake de permitterte arbeidstakerne.

Hvis arbeidsgiver har behov for at alle de permitterte arbeidstakerne skal tilbake i arbeid, er dette uproblematisk. Arbeidstakerne er pliktig til å stille på jobb igjen etter at den varslede permitteringsperioden er over. Hvis det er gitt permittering på ubestemt tid, skal arbeidstakeren stille på kort varsel, normalt med en varslingsfrist på 1-2 dager.

Hvis arbeidsgiver kun har behov for at deler av den permitterte arbeidsstokken skal tilbake i arbeid, kan det problematiseres om det er noen føringer på hvilke arbeidstakere som først skal tilbake i arbeid og om det er en drøftingsplikt ved gjeninntakelse av permitterte arbeidstakere.

Et naturlig utgangspunkt er å se hen til kriteriene som ble lagt til grunn ved iverksettelsen av permitteringen, ved gjeninntakelse av arbeidstakerne. Det avgjørende for hvem som skal tilbake i arbeid, er likevel arbeidsgivers behov for type arbeidskraft og kompetanse. Hvis f.eks. bedriften får et nytt oppdrag som krever en spesiell kompetanse, er det naturlig at det er arbeidstakeren som besitter denne kompetansen som først kalles tilbake fra permittering.

Hvis det er flere ansatte som besitter denne kompetansen, kan arbeidsgiver vurdere om han skal ta tilbake flere arbeidstakere i delstillinger, eller om han skal ta tilbake én arbeidstaker i full stilling. Hvis arbeidsgiver kun har behov for en ansatt i full stilling, må arbeidsgiver bestemme hvem som skal tilbake basert på saklige kriterier. Saklige kriterier kan f.eks. være kompetanse, erfaring, ansiennitet eller sosiale forhold.

Vi er av den oppfatning at arbeidsgiver i kraft av styringsretten har et stort handlingsrom for å bestemme hvilke arbeidstakere som først skal tilbake i arbeid. Det er viktig at arbeidsgiver får anledning til å organisere bemanningen og arbeidet på en hensiktsmessig måte for virksomheten i en krevende periode, i tillegg til at det ikke må bli for ressurskrevende å administrere og gjennomføre gjeninnsettelser.

Dernest er det et spørsmål om arbeidsgiver har en drøftingsplikt med tillitsvalgte ved gjeninntakelse av permitterte arbeidstakere.

Det følger av Hovedavtalen mellom LO og NHO at det kan være aktuelt å drøfte gjeninntakelse etter permitteringen med de tillitsvalgte. Ifølge kommentaren til Hovedavtalen gjelder dette spesielt dersom ikke alle permitterte gjeninntas og gjeninntakelse etter permittering ikke skjer i henhold til en på forhånd fastlagt rekkefølge.

Dette må forstås slik at det ikke er behov for å avholde et drøftelsesmøte hvis de ansatte skal tilbake i arbeid etter den varslede permitteringsperioden. Hvis permitteringen er gitt på ubestemt tid, har arbeidsgiver allerede en plikt til å drøfte forlenget permittering hver måned. I den relasjon vil det da også være naturlig å drøfte hvilke arbeidstakere som først skal tilbake, dersom det ikke er aktuelt at alle skal tilbake samtidig.

Hvis arbeidsgiver får et akutt eller et uforutsett behov for å ta tilbake permitterte arbeidstakere, er vi av den oppfatning at tidsmomentet kan være en vesentlig faktor for om det skal avholdes et drøftelsesmøte. Arbeidsgivers plikt til å avholde drøftelsesmøte bør ikke få den konsekvens at gjeninntakelsen blir utsatt. Hvis det haster å få tilbake arbeidskraft, bør arbeidsgiver informere tillitsvalgte om situasjonen og hvilke arbeidstakere som blir gjeninntatt. Hvis tillitsvalgte ønsker å drøfte denne beslutningen, kan et møte eventuelt skje i etterkant av gjeninntakelsen

Selv om arbeidsgiver har en drøftelsesplikt, er det til slutt arbeidsgiver som bestemmer hvem som først skal tilbake etter endt permittering.

13. Oppsigelse under permittering

Hvis arbeidsgiver ser at driftsinnskrenkningene eller driftsstansen ikke lenger er midlertidige, men varige, skal arbeidsgiver vurdere å gå til oppsigelse.

Arbeidsgiver må da følge de ordinære reglene for oppsigelse, herunder at det må foreligge saklig grunnlag for oppsigelse, det må avholdes drøftingsmøte m.m. Den ordinære oppsigelsfristen gjelder og arbeidstakeren har rett til lønn under oppsigelsesfristen.

Arbeidstaker som er permittert uten lønn, kan si opp selv med en oppsigelsesfrist på 14 dager etter arbeidsmiljøloven. I slike tilfeller vil arbeidstakeren ikke ha krav på lønn i oppsigelsestiden. Etter hovedavtalen har arbeidstakere som fortsatt er permittert utover 3 måneder en rett til å si opp på dagen hvis vedkommende skal over i et annet arbeid.

14. Nye permitteringsregler i forbindelse med koronaviruset

Permitteringsinstituttet er et viktig verktøy for norsk næringsliv i turbulente tider. Den 13.03.20 foreslo regjeringen endringer i permitteringsregelverket. Konsekvensene av lovendringen er at staten tar en større del av kostnadene ved permittering for å gi bedriftene mer likviditet for å unngå masseoppsigelser.

Mandag 16.03.20 ble Stortinget enig om en forlikspakke som inneholder en mer «sosial profil». Stortingets lovendringer går mye lengre enn regjeringens forslag for å sikre forutsigbarhet for arbeidstakerne ved permittering som følge av koronaviruset. De nye lovendringene ble kunngjort den 20.03.20, hvor endringene i permitteringslønnsloven fikk virkning fra 20.03.20 og endringene i loven om dagpenger fikk virkning fra 16.03.20.

NAV arbeider med å få på plass et nytt system for å utføre de nye lovpålagte oppgavene. Mange arbeidstakere vil nok derfor oppleve at det vil ta noe tid før de får utbetalt ytelser fra NAV etter dag 2 i permitteringen. Det er viktig at arbeidstakerne får beskjed om at de må oppsøke NAV så tidlig som mulig når de mottar permitteringsvarselet. Vi oppfordrer alle til å følge med på oppdateringer fra NAV rundt utbetaling av ytelser i forbindelse med permittering.

Nå som det forventes at aktiviteten og arbeidskraftetterspørselen tar seg opp, er fokuset til regjeringen å få permitterte arbeidstakere tilbake igjen til jobb. Den 29.05.20 ble det foreslått å utvide arbeidsgiverperioden fra 2 til 10 dager fra 1. september 2020. Samtidig blir det foreslått å avvikle statens lønnskompensasjonsordning for permittering på 18 dager fra 1. september 2020. Det vises til at dette var midlertidige ordninger som skulle oppheves når den ekstraordinære situasjonen knyttet til pandemien avtok.

Samleside: Koronavirus (COVID-19)

På denne siden vil du finne informasjon som omhandler koronaviruset COVID-19, og påvirkningen det har på bedrifter. Vi oppdaterer siden med nye artikler etter hvert som de blir publisert.

Les mer her

Deloitte Advokatfirma i media

Partner i Deloitte Advokatfirma, Thomas Talén uttalte seg 13. mars om arbeidsrettslige problemstillinger knyttet til koronaviruset i Dagbladet. Les hele saken her (+): - Permittert? Dette har du krav på

Partner i Deloitte Advokatfirma, Thomas Talén uttalte seg 18. mars om permitteringer og pensjonsutbetaling. Les hele saken her (+): Permittert? Pass på pensjonen din

Partner i Deloitte Advokatfirma, Thomas Talén uttalte seg 22. mars om permitteringer og dagpenger. Les hele saken her (+): Få maksimal uttelling av dagpengene

Partner i Deloitte Advokatfirma, Thomas Talén uttalte seg 27. mars om regler rundt dagpenger. Les hele saken her (+): Permittert? «Full» lønn uten dagpenger

Partner i Deloitte Advokatfirma, Thomas Talén uttalte seg 5. april om handlingsrommet til arbeidsgivere. Les hele saken her (+): Dette kan sjefen kreve av deg nå

Partner i Deloitte Advokatfirma, Thomas Talén uttalte seg 17. april om konsekvenser rundt barnehagenekt. Les hele saken her (+): Barnehagenekt? Dette risikerer du

Var denne siden nyttig?