Register over reelle rettighetshavere

Kjennskap til selskaps reelle rettighetshavere er et vesentlig tiltak mot hvitvasking, terrorfinansiering og annen kriminalitet, og gjennom hvitvaskingsloven er nærmere definerte «rapporteringspliktige» forpliktet til å erverve seg slik kunnskap.

Nå er det ikke lenger bare de rapporteringspliktige som skal kjenne en virksomhets reelle rettighetshavere, fra og med 1. november 2021 er dette et ansvar som tillegges ethvert selskap. Om ikke lenge er det også forventet at det vil etableres et register over reelle rettighetshavere. Slikt register vil være allment tilgjengelig.

Noe upresist kan man si at rettighetshavere er de fysiske person(er) som til syvende og sist eier eller kontrollerer selskapet. Loven og forskriften gjelder ikke bare for selskaper i tradisjonell forstand, men for alle «juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger som driver virksomhet eller er registrert i riket».

Loven og forskriften fastsetter at de registreringspliktige må identifisere de reelle rettighetshaverne. Navn, fødselsnummer, statsborgerskap samt bosteds- og oppholdsland skal innhentes. Det samme gjelder opplysninger om grunnlaget for at de fysiske personene er reelle rettighetshavere og informasjon om prosentvise eierandeler og stemmerettigheter.

Når register over reelle rettighetshavere er etablert, skal opplysninger som er nevnt over registreres.

Kravene til innhenting, oppbevaring og registrering av opplysninger om reelle rettighetshavere gjelder kun opplysninger om fysiske personer som oppfyller ett eller flere av de følgende kriteriene:

• Direkte eller indirekte eier mer enn 25 prosent av eierandelene i den registreringspliktige;
• Direkte eller indirekte kan stemme for mer enn 25 prosent av stemmerettighetene i den registreringspliktige, i tilfeller der fordelingen av stemmerettigheter avviker fra eierandelene;
• Direkte eller indirekte kan utpeke eller avsette mer enn halvparten av den juridiske personens eller sammenslutningens styremedlemmer eller tilsvarende; og
• På annen måte enn angitt i bokstav a til c utøver kontroll over den registreringspliktige.

Stiftelser og andre enheter som ikke har eiere skal innhente og oppbevare opplysninger om andre aktuelle fysiske personer, herunder styremedlemmer, daglig leder, oppretter, forvalter osv.

Det er verdt å merke seg at definisjonen av hvem som skal registreres som reelle rettighetshavere er noe forskjellig i dette regelverket og i hvitvaskingsloven. Forskjellen gjelder på to punkter; identifisering via nære familiemedlemmer samt tilnærmingen til indirekte kontroll. Konsekvensen av dette er at færre må registreres som reelle rettighetshavere etter det nye regelverket enn etter hvitvaskingsloven. Etter vår oppfatning er en slik ulik tilnærmingsmåte lite hensiktsmessig ettersom både selskaper mv og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven vil måtte forholde seg til to ulike regelsett.

Børsnoterte selskaper er unntatt fra kravene om identifisering mv av reelle rettighetshavere. Det understrekes at Euronext Growth ikke regnes som et «regulert marked», og unntaket vil altså ikke gjelde for selskap som har aksjer notert på dette markedet. Unntaket gjelder heller ikke for datterselskap av registrerte selskaper.

Registreringspliktige kan bli ilagt tvangsmulkt dersom de ikke overholder kravene til registrering av reelle rettighetshavere. Sanksjonsreglene er altså knyttet til selve registeringen, og vil derfor ikke tre i kraft før bestemmelsene om registreringen (eget register over reelle rettighetshavere) trer i kraft.