Artikkel

Ny arvelov fra 2021

Deloitte Advokatfirma

Er din ektepakt, samboeravtale og testament oppdatert i henhold til ny arvelov?

Stortinget har vedtatt ny arvelov som trer i kraft fra 1. januar 2021. Den nye arveloven samler bestemmelser som tidligere har vært fordelt på arvelov og skiftelov. Hensikten til lovgiver har vært en forenkling, men medfører også nye innholdsmessige endringer:

  • Pliktdelsarv for livsarvinger er øket
  • Større mulighet til å fordele bestemte aktiva
  • Mulighet til å gi bort fast eiendom fra uskiftebo
  • Retten til uskifte faller bort ved inngåelse av samboerskap
  • Forenklet opprettelse av testamente
  • Forenklet regel om avkorting i arv
Pliktdelsarv

Livsarvingenes pliktdelsarv er utvidet i den nye loven. Det betyr at arvelater gjennom testamente kan disponere over en mindre del av arven enn etter gjeldende lov. I utgangspunktet er pliktdelsarven 2/3 av den formuen som arvelater etterlater seg. Det er imidlertid gjennom bestemmelse i testamente anledning til å begrense arven til pliktdelsarv slik at arvelater disponerer over den såkalte frie 1/3 eller begrense pliktdelsarven ytterligere. Pliktdelsarven er i den nye loven satt til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp som pr i dag vil si at pliktdelen utgjør ca 1,5 millioner kroner. Pliktdelen på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp gjelder for hvert barn eller hvert barns linje.

Ny størrelse på pliktdelsarv etter bestemmelse i testamente får virkning når arvelater dør senere enn ett år etter den nye arvelovens ikrafttreden, altså senere enn 1. januar 2022. Selv om det ikke gjøres endring i testamentet er ny størrelse på pliktdel gjeldende fra 1. januar 2022.

Eksempel: Arvelater opprettet et testamente for flere år siden hvor en av arvingene fikk sin pliktdelsarv begrenset til kr 1 million. Arvelater dør i 2023 uten å ha gjort noen endring i testamentet. Den arvingen som har fått sin pliktdelsarv begrenset, skal da motta kr 1,5 million i pliktdelsarv selv om testamentets bestemmelse om begrensning av pliktdelsarv sier kr 1 million.

Bestemme fordeling av aktiva

Arvelater kan ved testamente bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter. Det kan også gjøres bestemmelse om at livsarvingen har rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel selv om verdien av denne overstiger arveandelen mot at livsarvingen betaler det overskytende til boet. Dette er nytt fra tidligere, og gjør det mulig å fordele bestemte aktiva gjennom testamentsbestemmelse. Krangel blant arvinger om spesielle aktiva kan dermed unngås gjennom bestemmelse fra arvelater. Det gir en utvidet mulighet til å planlegge generasjonsskifter.

Eksempel: Dødsboet har samlet verdier for kr 15 millioner. Det er tre livsarvinger. Den ene livsarvingen skal i henhold til testament motta én eiendom med verdi kr 7 millioner. Arveandelen er kr 5 millioner, og arvingen må da betale til boet kr 2 millioner.

Uskifte for ektefeller og gave fra uskiftebo

Reglene om uskifte i den nye arveloven, det vil si regler knyttet til utsettelse av skifte av dødsboet etter avdøde, er en videreføring av dagens regler. Uskifte omfatter primært felleseiet, men kan også omfatte førstavdødes særeie om dette er bestemt i testamente, i ektepakt eller av giver, alternativt om arvingen samtykker. Dette er ingen ny regel, men kan være hensiktsmessig å være oppmerksom på for å sikre lengstlevendes mulighet til i uskifte å overta felles bolig som inngår i særeie.

Begrensning av ektefellens rett til uskifte for felleseiet kan bare gjøres ved testamente som det foreligger kunnskap om før arvelaters død.

Lengstlevende rår som en eier over uskifteformuen i levende live med noen få unntak, herunder kan det ikke gis gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Regelen gjelder også gavesalg. Det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom er ikke videreført. Hva som er misforhold fremgår ikke av loven, og ut fra teori og rettspraksis knyttet til gjeldende lov synes gaver som utgjør 10 % ikke å være misforhold, mens mellom 20 % og 30 % vil utgjøre misforhold.

Eksempel: Uskifteboet har en samlet verdi på kr 10 millioner og omfatter blant annet en fritidseiendom med verdi kr 800 000. Fritidseiendommen kan gis i gave da den har en verdi under 10 % av boets verdi.

Bortfall av retten til uskifte

Dersom lengstlevende skal gifte seg igjen, vil det uten samtykke fra arvingene være nødvendig å skifte uskifteboet. Om lengstlevende velger å inngå samboerskap, er det etter gjeldende lov ikke noe krav om skifte av uskifteboet. Dette blir endret når den nye loven trer i kraft.

Gifter lengstlevende seg igjen eller inngår samboerskap, faller retten til uskifte bort etter den nye arveloven. Samboerforholdet må ha vart i to år eller lengstlevende har, har hatt eller venter barn med samboer for at en arving skal kunne kreve skifte av uskifteformuen. Retten til uskifte ved inngåelse av samboerforhold faller dermed bare bort om en arving tar aktivt grep for å bringe uskiftet til opphør.

Uskifte og testamente for samboere

Reglene om uskifte for samboere har likhet med reglene for ektefeller, men er sterkt begrenset. Imidlertid vil forskjellen ved mindre boer og boer som bare inneholder innbo og løsøre, bolig, fritidsbolig og bil være liten eller ikke til stede. Betingelsen for å kunne ha rett til uskifte er at samboerne hadde felles barn, har hatt eller venter felles barn ved dødsfallet. Reglene er videreføring fra gjeldende arvelov.

Det kan være behov for gjennom et testamente både å utvide og begrense samboers rett til uskifte og for øvrig foreta vurderinger og disposisjoner for å sikre hverandre om den ene samboer skulle dø. Behovet er større enn for ektefeller.

Testamente

Opprettelse av testamente er noe forenklet i forhold til gjeldende lov. Det er fortsatt krav til skriftlighet, men det er etter den nye loven tilstrekkelig at de to testamentvitnene underskriver hver for seg, men testator må fortsatt være til stede, og vitnene skal vite at det er et testamente. Vitnene behøver ikke se at testator underskriver slik som i dag, men det er tilstrekkelig at testator vedkjenner seg sin underskrift. Testamente blir også etter den nye loven ugyldig om de tvungne formkravene ikke er fulgt. Det er ikke krav til datering av et testamente, men dette bør gjøres. Dessuten bør det gis påtegning fra vitnene om at testator oppretter det av fri vilje og har sine kognitive evner i behold. Testamenter som er opprettet etter tidligere formkrav, vil fortsatt være gyldige.

Testamenter kan normalt endres fritt av testator. Det er adgang til å opprette arvepakt. Arvepakt er en avtale om et testamente som testator ikke kan endre, tilbakekalle eller i det hele tatt opprette testamente. Formkravene er som ved opprettelse av testamente.

Avkorting i arv

Avkortning i arv skal foretas kun i de tilfeller dette har vært satt som betingelse ved en tidligere avgitt gave. Dette vil særlig kunne være aktuelt om en arving har mottatt betydelige gaver eller forskudd på arv. Betingelsen bør være gjort skriftlig. Den nye loven forenkler reglene om avkorting.

Eksempel: To av fire livsarvinger i et dødsbo har tidligere mottatt gaver hver for kr 3 millioner i form av eiendommer uten at det er avtalt at gavene skal komme til fradrag i livsarvingenes arv. På dødsboskiftet skal det da ikke foretas avkorting i arven til de to som har mottatt gaver tidligere.

Hva bør man tenke på i forbindelse med at den nye arveloven trer i kraft fra årsskiftet 2020/2021?
  • Er lovens bestemmelser om arv dekkende for hvordan man ønsker at arven etter seg skal bli fordelt? Hvis ikke vil det være behov for testamente. 
  • Er det behov for endringer i foreliggende testamente eller oppdatering i forhold til endret pliktdelsarv?
  • Enkelte formuesgoder kan det være aktuelt å bestemme hvem av arvingene som skal ha. Dette må gjøres i testamente.
  • Er ektefelle eller samboer sikret økonomisk gjennom ektepakt og/eller testamente? Dette kan gjelde både gjensidig og i forhold til en av partene.
  • Er generasjonsskifte i en virksomhet sikret gjennom opprettelse av testamente?
     

Deloitte Advokatfirma

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og hold deg oppdatert innen siste nytt.

Meld deg på vårt nyhetsbrevet
Var denne siden nyttig?