Artikkel

Oppdatering – brexit og skattemessige virkninger for selskaper

Deloitte Advokatfirma

Brexit nærmer seg utløpet av overgangsperioden og fra 1. januar 2021 vil Storbritannia – etter all sannsynlighet – ikke lenger behandles som om de var medlem av EU, men som et regulært tredjeland. Dette vil medføre store konsekvenser for næringsbeskatningen av grenseoverskridende aktivitet mellom Norge og Storbritannia.

Publisert 16. oktober 2020. 

Norges forhold til Storbritannia vil istedenfor reguleres av separasjonsavtalen og andre bilaterale eller multilaterale avtaler der både Norge og Storbritannia er part. For næringsbeskatningen er det særlig skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia som er relevant. Foreløpig er det ingen ny avtale på plass som gir britiske selskaper liknende rettigheter som selskaper innad i EU/ EØS. Gjennomgangen i vår tidligere artikkel vil derfor være gjeldende etter overgangsperiodens utløp.

Som vist til i artikkelen, vil fritaksmetoden for norske selskaper med investeringer i et tredjeland, begrenses til investeringer i normalskatteland som oppfyller krav til eierprosent (10 prosent) og eiertid. Den alminnelige skattesatsen i Storbritannia ble stående på 19 prosent fra 1. april 2020 ved å utsette en ventet reduksjon til 17 prosent. Det er ventet at skattesatsen forblir 19 prosent også i året som begynner 1. april 2021. Det er imidlertid ikke utenkelig at en britisk uttreden fra EU vil medføre at Storbritannia på sikt innfører gunstigere skatteregler for å tiltrekke investorer innenfor bestemte sektorer. Dersom en skatteinsentivordning (f.eks. innenfor shipping) medfører at den effektive beskatningen av det britiske selskapet er lavere enn 2/3-deler av hva skatten ville vært for tilsvarende selskap i Norge, vil Storbritannia regnes som et lavskatteland, som ikke omfattes av fritaksmetoden. En endring der Storbritannia blir et lavskatteland kan potensielt medføre betydelige konsekvenser for det norske næringslivet med britiske investeringer.

I tilfeller der Storbritannia regnes som et normalskatteland vil brexit uansett få betydning for norske selskaper med porteføljeinvesteringer i Storbritannia (som ikke oppfyller kravene til eierprosent og eiertid). Utbytte og kapitalgevinst på slike aksjer vil falle utenfor fritaksmetoden og skattlegges med 22 prosent i Norge. Motsetningsvis vil eventuelt tap på slike aksjer være fradragsberettiget ved overgangsperiodens utløp.

For britiske selskaper med investeringer i Norge, vil det britiske selskapet – i alle tilfeller – ikke lenger være fritatt for kildeskatt på utbytte under fritaksmetoden. Dette gjelder uavhengig av eierprosent og eiertid. Utbytte vil istedenfor skattlegges med en redusert kildeskattesats på 15 prosent under skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia. Dersom det britiske selskapet direkte eller indirekte eier mer enn 10 prosent av kapitalen i det norske selskapet, er kildeskattesatsen imidlertid redusert til null.

En britisk uttreden fra EU vil også kunne medføre et økt fokus på substans og økonomisk realitet i mellomliggende holdingstrukturer med britiske morselskaper, som har porteføljeinvesteringer i Norge. Dette er fordi man - i motsetning til tidligere – får en skattebesparelse ved å eie aksjene i et norsk selskap fra et selskap innad i EU/EØS istedenfor fra Storbritannia (0 prosent vs. 15 prosent).

Kildeskatt på renter og royalty

Når det gjelder lovforslaget om kildeskatt på renter og royalty mv., som ventes å tre i kraft fra 1. juli 2021, vil ikke Storbritannia, som en tredjestat, kunne påberope seg EU/EØS-unntaket. Det er imidlertid forventet at Storbritannia ikke vil omfattes av reglene, så lenge det regnes som et normalskatteland. Dersom Storbritannia likevel skulle regnes som et lavskatteland, har ikke Norge rett til å ilegge kildeskatt på renter og royalty-betalinger under skatteavtalen med Storbritannia.

Les vår tidligere gjennomgang om brexit og de skattemessige virkningene for selskaper. 

Brexit og skattemessige virkninger for selskaper

Les rapporten her
Var denne siden nyttig?