Plattformteknologi: Sømløs samhandling i helsesektoren

Publisert: 24. februar 2023

Oppdatert: 07. mars 2023

Av: Runar Elle Smelror

Se for deg følgende scenario:

• Helseinformasjonen din følger deg uavhengig av hvor du ble behandlet, hvem som registrerte informasjonen eller hvilket system den ble registrert i. 
• Relevant data fra velferdsteknologi, medisinsk utstyr og dine selvrapporteringsskjema er integrert med journalløsningene som helsepersonellet benytter. 
• Spesialiserte fagsystemer snakker godt sammen slik at arbeidsprosesser er intuitive og fungerer på tvers av systemer.  
• All relevant informasjon om deg er tilgjengelig for helsepersonell eller deg selv i brukervennlige skjermbilder. Slik får helsepersonell et godt grunnlag for å gjøre gode kliniske beslutninger og du får god innsikt i egen helse. 

Hver dag jobbes det for å realisere dette målbildet, og helsesektoren har kommet langt på vei. Tilnærmingen frem til nå har i stor grad vært å kjøpe inn enkeltsystemer til spesifikke formål og deretter utvikle integrasjoner mellom systemene. Mange opplever imidlertid at å fortsette med dette blir vanskeligere og vanskeligere grunnet økende kompleksitet og manglende kompatibilitet. Slike systemer er krevende å skalere, forvalte og endre raskt nok for å være i takt med endrede behov i helsetjenesten. Flere og flere ser derfor til plattformteknologi som en mulig løsning. 

Hva er plattformteknologi?

Plattformteknologi er en spesifikk type teknologi som muliggjør utvikling av et felles brukergrensesnitt som kobler ulike systemer (som for eksempel elektroniske pasientjournaler eller medisinskteknisk utstyr) sammen på en brukervennlig måte. Informasjonen i hvert av disse systemene kan dermed sammenstilles og sendes ut i et enkelt format. På denne måten fungerer det som bindeleddet mellom brukerne av systemet og selve systemet. I helsesektoren kan dette være spesielt hensiktsmessig da virksomhetene ofte har en stor IT-portefølje bestående av mange spesialiserte fagsystemer som ikke snakker så godt sammen. Dette er lite brukervennlig for både helsepersonell, pasienter og pårørende. Mange har også et ønske om å ta i bruk avansert teknologi som sensorer, Medical Internet of Things (MIoT) og kunstig intelligens, og har derfor behov for at dette skal være en integrert del av IT-porteføljen. 

Binder sammen IT-systemene og tilgjengeliggjør informasjon 

Plattformteknologien vil fungere som et bindeledd mellom ulike systemer og bidra til bedre samhandling mellom helsepersonell, og mellom helsepersonell og pasienter. Fagsystemer fra ulike leverandører kan fremdeles benyttes, men informasjon fra disse integreres i plattformen ved bruk av APIer. API (Application Programming Interface) betegner grensesnittet i en programvare som muliggjør automatiserte prosesser for kommunikasjon og datadeling mellom systemer. Videre utvikles applikasjoner på plattformen der informasjon om pasienten fra ulike kilder hentes inn, sammenstilles og fremstilles i et brukervennlig grensesnitt (format). Informasjonen helsepersonell eller pasient trenger om aktuell sak/pasientforløp er lett tilgjengelig slik at de kan fatte gode beslutninger på rett informasjonsgrunnlag. Målet er at pasientdata og beslutninger kan deles og behandles mer effektivt og med høyere kvalitet. 

Støtter gjennomføring av prosesser på tvers av systemer 

Plattformen bidrar også til å styre arbeidsoppgaver på tvers av systemer og hjelper brukeren i å gjennomføre oppgavene. For eksempel ved å gi varsler, informasjon om neste prosess-steg, eller sammenstille relevant informasjon for å utføre prosessen. For ledelse i helsevirksomheter er en slik teknologi også gunstig. De vil få bedre oversikt over prosessenes volum, saksbehandlingstid, avvik og ressursbruk ettersom prosessene er mer standardiserte og transparente. Slik kan ledelse iverksette målrettet forbedringsarbeid.  

Plattformen vil fungere som en digital assistent som bidrar til å gi rett oppgave til rett person til riktig tid med riktig informasjon. 

Utvikling av applikasjoner med lavkode-teknologi

I motsetning til hva som har vært praksis tidligere, kan dagens utvikling av applikasjoner for brukervennlige grensesnitt til sluttbruker gjøres ved hjelp av lavkode-teknologi. Det betyr at ny programvare og systemer utvikles på en visuell og grafisk måte («drag-and-drop»), og det er derfor mindre krav til avansert programmeringskompetanse. Det er også mulig å gjenbruke komponenter slik at plattformen kan skaleres og benyttes for ulike brukscenarioer uten at kompleksiteten øker tilsvarende. Lavkode-teknologien gjør at IT-personell nær sluttbrukerne selv kan bygge applikasjoner, samt legge til eller endre funksjonalitet i eksisterende applikasjoner etter hvert som behov oppstår og endres. Slik kan helsetjenesten få raskere endringstakt og mer brukernær teknologisk utvikling. 

Gamle systemer blir en del av arven

Det er i dag allerede gjort mange investeringer i ulike spesialiserte fagsystemer, der hver og en fungerer godt til sitt formål. For å nå målbildet som ble beskrevet innledningsvis, er det ikke nødvendig å erstatte de gamle kjernesystemene. I stedet kan man la dem bli en del av arven (legacy) som tilkobles og utvides gradvis sammen med ny, ledende plattformteknologi. Dette er også i tråd med trender man ser fra andre bransjer der virksomheter beholder sine gamle kjernesystemer som inneholder verdifull og viktig data, men moderniserer dette med utprøvde metoder.  

Veien videre

Dette høres kanskje visjonært ut, og noe som ligger langt frem i tid, men allerede nå begynner vi å se flere eksempler på vellykket bruk av plattformteknologi i helsetjenesten (Helsenorge.no, digital hjemmeoppfølging, etc.). I Deloitte mener vi derfor at tiden for store og tunge anskaffelser av kjernesystemer er forbi. Tiden er inne for å ta i bruk tilgjengelige data fra eksisterende systemer og integrere dette med ny teknologi. Prosessene bør designes med tanke på gode pasientforløp og effektiv arbeidsdag for helsepersonell. Skal vi klare å imøtekomme en fremtid med økt fokus på forebygging, helhetlige pasientforløp og en mer effektiv bruk av helsepersonell, er vi avhengige av å kunne utnytte tilgjengelig data på tvers – uavhengig av hvor pasienten ble behandlet, hvem som registrerte informasjonen og i hvilket system den ble registrert.