Artikkel

Innstramminger i adgangen til innleie av arbeidskraft

Deloitte Advokatfirma

Mange virksomheter benytter seg av innleide arbeidstakere, særlig når det er store variasjoner i arbeids- og oppdragsmengden, men et forslag fra Regjeringen vil føre til at innleiemulighetene blir betydelig innskjerpet. Dette kan få store konsekvenser for enkelte virksomheter.

Det ligger an til kraftige innstramminger i adgangen til innleie av arbeidskraft etter at Regjeringen 17. juni 2022 sendte et forslag om lovendringer til Stortinget. Blant annet innebærer forslaget at adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter oppheves.

Innleie ved arbeid av midlertidig karakter

Innleie fra bemanningsforetak er i dag tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd bokstav a til e. De mest aktuelle vilkårene er bokstav a og b som åpner for innleie når arbeidet er av midlertidig karakter eller ved vikariat. I tillegg kan innleie avtales med tillitsvalgte i virksomheter som er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett (mer enn 10 000 medlemmer).

Regjeringen foreslår nå at adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter skal oppheves. Forslaget begrunnes med at det særlig er innleie for arbeid av midlertidig karakter som fortrenger faste ansettelser, og Regjeringen har derfor foreslått at denne adgangen oppheves. Formålet med innstrammingen er å hindre misbruk og omgåelser, gjøre regelverket enklere å forstå og praktisere, samt å oppfordre til faste og direkte ansettelser.

Det er ikke foreslått begrensninger i adgangen til innleie fra produksjonsbedrifter. Forslaget griper heller ikke inn i den vide adgangen til innleie for virksomheter som er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett. Arbeidsgiver og de tillitsvalgte lokalt vil da fortsatt ha i behold muligheten for å inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie. Innstrammingen vil dermed kunne bidra til økt fagorganisering og flere tariffavtaler, som er en ønsket virkning fra Regjeringens side.

Innstrammingen vil likevel innebære en stor begrensning på dagens adgang til innleie. Ved en slik innstramming vil det i praksis kun være ved reelle vikariater at det er adgang til å benytte innleie for virksomheter som ikke har tariffavtale med en av de store fagforeningene. For bedrifter som opplever svingninger i oppdrags- og arbeidsmengde eller som ikke får tak i fast arbeidskraft, vil forslaget få merkbare konsekvenser. Forslaget vil medføre at disse virksomhetene må bruke andre metoder enn innleie for å tilknytte seg den nødvendige arbeidskraften. Alternative løsninger vil da kunne være innleie fra produksjonsbedrifter, midlertidige ansettelser, overtid og unntak fra arbeidstidsreglene. Vi ser også for oss tilfeller hvor bedrifter vil komme til å måtte øke grunnbemanningen for så å permittere eller leie ut arbeidstakere i perioder med mindre arbeid. Midlertidig ansettelse ved arbeid av midlertidig karakter vil være fremdeles være tillatt i samme utstrekning som før. En naturlig konsekvens av endringen vil være en nedgang i oppdragstilfang for bemanningsforetakene.

På enkelte områder ser Regjeringen at det vil kunne være behov for en unntaksadgang hvor det likevel kan benyttes innleie. For helsepersonell foreslås det en mulighet for å fastsette forskrift med særregler om tidsbegrenset innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten. Tilsvarende foreslås for rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse. Hvilken type spesialister som vil omfattes er uklart, og Departementet vil avklare dette i forskriftsarbeidet. Også for landbruket vil innstrammingen kunne føre til utfordringer for innleie av sesongarbeidere og avløsere, og Regjeringen varsler en gjennomgang av regelverket på dette området.

Fast ansettelse etter en viss tid

I dag har arbeidstaker som har vært innleid for arbeid av midlertidig karakter rett til fast ansettelse i innleiebedriften etter fire år. For innleie i vikariat har den innleide rett til fast ansettelse etter tre år. Regjeringen foreslår nå at retten til fast ansettelse slår inn etter tre år, uavhengig av grunnlaget for innleien. Forslaget som nå er sendt til Stortinget er dermed justert opp etter høringsrunden, hvor forslaget var fast ansettelse etter to år. Regelen vil også gjelde for innleie basert på avtale med tillitsvalgte etter § 14-12 andre ledd, som ikke har tilsvarende rett i dag.

Oslo-forbud

Andelen innleide arbeidstakere i byggenæringen, særlig i Oslo-området er markant høyere enn for resten av arbeidslivet. Departementet foreslo i vår et forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Formålet med dette innleieforbudet er å fremme faste og direkte ansettelser i byggebransjen, øke organisasjonsgraden og rekrutteringen, samt sikre anstendige vilkår i bransjen.

Høringsrunden viste delte syn på forslaget, og NHO advarte blant annet om at forbudet vil medføre enorme kostnader ettersom de utførende har bundet seg i tilbud og inngått kontrakter som kan vare i flere år. Det kom også en rekke forslag til alternativer. Regjeringen går likevel videre med sitt forslag om forbud.

I høringsnotatet ble det signalisert en mulig ikrafttreden allerede 1. juli 2022, men i lovproposisjonen varsler departementet at forskriften vil fastsettes med virkning fra 2023, i tillegg til overgangsordninger for allerede bindende kontrakter. Det legges i forslaget også opp til at Arbeidstilsynet skal håndheve forbudet

Skillet mellom innleie og entreprise

I proposisjonen ligger det også forslag til en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven som tydeliggjør grensen mellom innleie og entreprise. Om arbeidskraft engasjeres gjennom innleie eller entreprise har betydning for rettigheter og plikter for partene.

I dag kan det ikke leses ut av arbeidsmiljøloven hvor skillet går mellom innleie eller entreprise. For å avgjøre hvordan arbeidet reelt er tilknyttet virksomheten må man se til ulovfestede vurderingsmomenter som domstolspraksis, og grensen mellom innleie og entreprise er i mange tilfeller vanskelig å trekke. Det må blant annet gjøres en vurdering av hvem som har ansvar for ledelse og resultatet av arbeidet, om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet, om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver og om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet.

Regjeringen foreslår å lovfeste vurderingsmomentene som kan tale for at en avtale innebærer innleie. Formål med en slik lovfesting er å gjøre grensedragningen lettere og mer tilgjengelig, samt å hindre omgåelser. Ettersom innleieadgangen strammes kraftig inn, vil denne grensedragningen antagelig bli enda mer aktuell. I tillegg til de vanlige vilkårene som følger av ulovfestet rett vil det innføres et ytterligere vilkår som innebærer en endring av gjeldende rett. Hvis det i oppdraget hovedsak skal leveres arbeidskraft, såkalte bemanningsentrepriser, skal den nye klare hovedregelen være at dette klassifiseres som innleie, også om oppdragstaker har ansvar for ledelsen og/eller resultatet. Med denne endringen snevrer lovgiver inn arbeidsgiveres mulighet til å sette ut oppgaver til leverandører, ettersom det vil kunne bli ansatt som innleie med de følger dette gir for alle partene.

Godkjenningsordning for bemanningsforetak

I dag gjelder en registreringsordning for bemanningsforetak, hvor alle bemanningsforetak på registrere seg i et offentlig register. Regjeringen foreslår at dette gjøres til en godkjenningsordning, med et register over godkjente foretak. Bemanningsbyråene vil da måtte søke Arbeidstilsynet om godkjenning og vise at de oppfyller visse krav. Ordningen vil reguleres nærmere i forskrift.

Hva kan vi forvente videre?

Høringsrunden viste at forslagene vekker et stort engasjement, og at det er sterke og ulike synspunkter blant partene i arbeidslivet. Partipolitisk er det også ulike syn på hvor grensene bør gå for adgangen til innleie. Vi kan nok likevel forvente at forslaget blir vedtatt uten de store endringene, med støtte fra resten av venstresiden. Endringer i innleiereglene har lenge vært ønsket av både SV og Rødt, som begge tidligere har foreslått lignende og dels også strengere innstramminger.

Regjeringen tar sikte på at lovendringene trer i kraft fra 2023, men det åpnes for overgangsregler for enkelte av forslagene og/eller at forslagene settes i kraft til forskjellig tid. Det legges blant annet opp til en overgangsregel for allerede bindende kontrakter som foreligger på ikrafttredelsestidspunktet, og at ikrafttredelse for opphevelsen av adgangen til å leie inn arbeidstakere ved arbeid av midlertidig karakter for jordbruksforetak utsettes frem til en mulig særregulering for bønder er utredet og fastsatt.

Støre-regjeringen har en uttalt målsetning om å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle, og forslagene føyer seg inn i rekken av initiativ fra Regjeringen på området for tilknytningsformer i arbeidslivet. 1. juli 2022 oppheves den generelle adgangen til å ansette arbeidstakere midlertidig for en periode på inntil tolv måneder. Samtidig gjeninnføres den kollektive søksmålsretten for fagforeninger i saker om ulovlig innleie.

Deloitte Advokatfirma

Les mer på Fagartikler fra Deloitte Advokatfirma.

Les mer her
Var denne siden nyttig?